Loading ...
Et av de mest brukte argumentene kreasjonister bruker mot evolusjon er at mutasjoner aldri kan skape ny informasjon i DNAet. Jeg har selv møtt dette argumentet mange ganger, og selv om man viser til konkrete eksempler på nettopp slike “positive mutasjoner”, så hjelper det lite når man diskuterer med mennesker som holder seg for ørene og roper “lalalalalalala” hver gang de møtes med saklige motargumenter og dokumentasjon.
Så istedenfor å vise til eksempler har bloggeren Tiny Frog laget et veldig enkelt eksempel som uomtvistelig viser at mutasjoner ikke bare kan skape ny informasjon, men at det er helt umulig at de ikke vil gjøre det.
Argumentet går omtrent som følger:
La oss si at man har en DNA-sekvens som man kaller “Sekvens A”. La oss også si at vi har en annen DNA-sekvens som er identisk med Sekvens A med unntak av et enkelt kodon. Vi kaller denne for “Sekvens B”.
Sekvens B kan enten gjøre noe bedre, like godt som, eller verre enn Sekvens A. (Kreasjonister vil kalle dette “mer informasjon”, “samme informasjon”, eller “mindre informasjon”.)
Hvis nå en punktmutasjon skjer i enten Sekvens A eller Sekvens B, så vil dette endre ett enkelt kodon i DNA-sekvensen. Det er 1/270 sjanse for at mutasjonen endrer Sekvens A til Sekvens B (se originalartikkel for hvorfor). Det samme gjelder andre veien, fra B til A. Vi ser altså at Sekvens A kan bli til Sekvens B, og Sekvens B kan bli til Sekvens A, gjennom en enkelt punktmutasjon. Vi vet ikke på forhånd om Sekvens B er mer nyttig, like nyttig eller mindre nyttig enn Sekvens A, men hvis Sekvens B er mindre nyttig enn Sekvens A vil mutasjonen som endrer B til A være en økning i informasjon (i kreasjonist-språk).
Jeg anbefaler å lese artikkelen, som er kort, ikke-teknisk og enkel å forstå, og spesielt hans svar på kreasjonisters motargumenter i slutten av artikkelen. Et argument som jeg liker svært godt, og som jeg selv har brukt noen ganger, er det han beskriver i “Counterargument 3″. Kreasjonister som hevder at mutasjoner aldri kan føre til ny informasjon eller være positivt for individet må da amtidig vise til hvilken mekanisme som skulle hindre dette. Ettersom enhver tilfeldig mutasjon er nettopp tilfeldig, kan man aldri forutse hvilken effekt mutasjonen vil ha på de egenskaper det muterte genet koder for. For at slike mutasjoner aldri under noen omstendigheter skulle føre til noe positivt for individet, må det finnes et slags universelt politi som overvåker alle mutasjoner og passer på å stoppe de som i fremtiden vil vise seg å utgjøre en fordel for individet.
Dette er også avhengig av tid og miljø, slik at en mutasjon kan være positiv for individet i en tidsepoke eller geografisk lokasjon, men negativ i en annen. Dette gjør ideen om at positive mutasjoner aldri kan oppstå enda mer absurd, fordi nøyaktig samme mutasjon kan bære både positiv og negativ avhengig av sted og tid.
Det enkleste motbeviset mot dette idiotiske argumentet er at hvis et gen kan mutere fra X til Y i én generasjon, er det ingenting i veien for at det muterer tilbake fra Y til X i neste generasjon. Alle de andre genene holdes konstant. Hvis det ene innebærer informasjonstap, må nødvendigvis det andre innebære en tilsvarende stor informasjonsgevinst.
På en måte liker jeg dette tåpelige antievolusjonsargumentet, fordi det er så avslørende. Alle som hevder at evolusjonen bryter termodynamikkens andre lov (som mer opphavet til disse forestillingene om informasjon) avslører at de ikke har noen skrupler med å resitere argumenter de ikke har filla peiling på hva betyr. Hver gang en kreasjonist bruker dette argumentet, har vedkommende diskvalifisert seg selv.
Her var det sterke meninger.
Dersom det var slik at mutasjoner fører til makroevolusjon ville vi kunne observere det. Med mindre man da mener at evolusjonen har opphørt.
Mutasjoner skjer jo spontant.
Jo mer man setter seg inn i dette, jo mer ser man at argumentasjonen for evolusjon er usammenhengende og springende.
Det som bekymrer meg er imidlertid holdningene som kommer til uttrykk her.
Hvordan vinne argumentasjonen synes å være temaet, ikke hvordan kan vi finne sannhet og viten.
Per: Kan du forklare hvilken mekanisme som skulle hindre en serie med mikroendringer til å over tid bli en større endring (makroevolusjon)? Kan du forklare hvorfor evolusjon ville ha en mekansime som tillot små endringer, men på en eller annen måte alltid passet på å stanse disse før det førte til en større endring?
Det er også interessant at du hevder argumentasjon vår er tvilsom, mens du selv påberoper deg å ha satt deg mer inn i evolusjon enn det hundretusener av høytutdannede forskere som har jobbet med dette fagfeltet i store deler av sin karriere. Er du bare så usannsynlig smart at du kan se bort fra den enerådende konsesus hos all fagfolk innenfor relevante fagområder?
For øvrig anbefaler jeg deg å lese mer om dette, f.eks. her:
29+ Evidences for Macroevolution
http://www.talkorigins.org/faqs/comdesc/section2.html
og
http://www.talkorigins.org/indexcc/CB/CB901.html
Til slutt lurer jeg på hvilken metode du mener man skal bruke for å finne sannhet og viten ettersom du åpenbart ser ut til å se bort fra vitenskapelig metode. Kjenner du til bedre metoder?