Saksynt - Gunnar Tjomlid

Søppel fra Dagbladet om alternativ behandling og spedbarnskolikk

Skjermbilde 2011 10 30 kl 23 27 16

Dagbladet presterte i dag å publisere en artikkel fra Klikk.no om spedbarnskolikk. Artikkelen starter greit med en forklaring på hva kolikk er, men på slutten skeier den fullstendig ut med noen avsnitt om alternativ behandling mot kolikk som er så lavmåls at journalist Katrine Andreassen burde skamme seg fra Dagbladets redaksjon og helt over til NAV sin skranke.

Hun skriver:

Kolikk kan også behandles med blant annet kiropraktikk, homeopati, akupunktur og osteopati. Her er tre behandlere som tilbyr slik behandling:

Nei, Katrine. Kolikk kan ikke behandles med disse tre metodene. Og det å markedsføre ineffektiv behandling og navngitte utøvere er ikke forsvarlig. Homeopaten siteres til og med på følgende påstand:

En undersøkelse gjort ved Ullevål sykehus viste imidlertid at 80 prosent av barna ble bedre eller helt bra av homeopati, sier hun.

Det er ikke lov å markedsføre alternativ behandling med påstander om effekt eller å vise til forskning som kan gi inntrykk av effekt. Denne artikkelen er i praksis tekstreklame hvor Dagbladet bryter lovverket, slik jeg ser det. Det er også kritikkverdig at journalisten gjengir denne påstand om positiv studie helt uten å sjekke kilden eller få en fagpersons vurdering av denne.

Uten selv å ha sett Ullevål-studien kan jeg med 99,9% sikkerhet si at denne studien neppe hadde kontrollgruppe, randomisering eller blinding. Hvis den hadde det, og ellers var godt utført, så ville det være mildt sagt oppsiktsvekkende resultater. Studien er heller ikke publisert noe sted, og dermed blir påstanden helt meningsløs å sette på trykk.

Vær Varsom-plakatens pkt. 3.2 sier blant annet:

Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.

Journalisten har åpenbart ikke tatt seg bryet til å sjekke påstandene til de alternative behandlerne med en eneste fagperson.

FriTanke.no skrev tidligere i år om medienes formidling av uvitenskapelige påstander og alternativ behandling, og leder i Norsk presseforbund, Per Edgar Kokkvold, uttalte da:

– Hvis vitenskapelige funn peker helt klart i en retning, så har pressen et ansvar for å formidle dette. Hvis mediene for eksempel framstiller det som om evolusjonslæren og kreasjonisme er to likeverdige syn, så blir det problematisk med hensyn til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2. Et syn som er godt vitenskapelig dokumentert er utvilsomt mer korrekt enn påstander som ikke er dokumentert, sier Kokkvold.

Og vitenskapelige funn peker helt klart i retning av at ingen av nevnte alternative behandlingsformer har noen effekt på spedbarnskolikk – eller det meste annet.

La oss se på de tre behandlingsmetodene og hva forskningen sier.

1) Osteopati

Britisk Medical Journal sin publikasjon Clinical Evidence undersøkte i 2010 ulike behandlinger for spedbarnskolikk, og de konkluderte slik vedrørende osteopati:

We found no direct information from RCTs about the effects of cranial osteopathy in infants with colic.

De fant altså ingen god forskning som undersøker dette.

Ser man på enkeltstudier så finnes én britisk studie på 28 barn publisert i 2006 (Hayden), og denne mente å finne en svak positiv effekt. Men kontrollgruppen her fikk ingen behandling, og da sier i praksis studien ingenting, for å sammenligne barn som får aktiv oppfølging, berøring, “massasje” osv, med en gruppe som ikke får noe av dette, er meningsløst. Studien er også liten, resultatene var ikke statistisk signifikante, den er ikke replikert, og ble åpenbart ikke ansett som god nok til at BMJ ville ta den med i sin oversikt.

Dagbladets påstand er at kolikk kan behandles med osteopati, men det finnes altså ingen god forskning som viser at dette er korrekt. Den lille forskning som er gjort klarer ikke å påvise noen klinisk signifikant effekt.

2) Kiropraktikk

Når man hører om kiropraktikk og spedbarnskolikk så tenker man straks på saken med Simon Singh og British Chiropractic Association (BCA). Singh skrev i april 2008 en spalte i The Guardian hvor han påpekte at det ikke fantes noen god dokumentasjon for at kiropraktikk er effektivt mot spedbarnskolikk, hvorpå BCA saksøkte ham. Du kan lese detaljene her, men saken endte med at Singh til slutt vant.

Så hva sier da forskningen om bruk av kiropraktikk mot kolikk? Clinical Evidence sier:

Compared with simethicone: Spinal manipulation may be more effective at reducing duration of crying after 2 weeks (low-quality evidence).

Compared with holding: Spinal palpation by a chiropractor seems no more effective than the baby being held by a nurse at reducing the duration of crying after 8 days (moderate-quality evidence).

Altså, dokumentasjonen for at kiropraktikk har en effekt på spebarnskolikk er mangelfull og peker i negativ retning. Den beste dokumentasjonen tilgjengelig tyder på at det ikke virker bedre enn å bare holde babyen i armene.

En systematisk gjennomgang av forskning på kiropraktikk mot ulike lidelser, inklusive spedbarnskolikk, utført av Edzard Ernst i 2006 konkluderte slik:

Collectively these data do not demonstrate that spinal manipulation is an effective intervention for any condition. Given the possibility of adverse effects, this review does not suggest that spinal manipulation is a recommendable treatment

En annen analyse som ble gjort at Canadas helsemyndigheter konkluderte slik:

There is no convincing evidence that spinal manipulation alone can affect the duration of infantile colic symptoms.

Ser man på den norske, randomiserte, blindede enkeltstudien med kontrollgruppe som sammenlignet kiropraktikk med at en sykepleier bare holdt barnet i armene, så konkluderte denne slik:

Chiropractic spinal manipulation is no more effective than placebo in the treatment of infantile colic. This study emphasises the need for placebo controlled and blinded studies when investigating alternative methods to treat unpredictable conditions such as infantile colic.

Så nei, ingenting tyder på at kiropraktisk behandling hjelper småbarn mot kolikkplager.

3) Akupunktur

Når det gjelder bruk av akupunktur mot spedbarnskolikk så finner jeg lite forskning. Den generelle trend innen forskning på akupunktur er at den ikke har effekt utover placebo, ikke en gang på smerte. I nyere studier hvor man sammenligner akupunktur med falsk akupunktur, så er effekten like stor i begge grupper. Enten man stikker med tannpirkere, stikker nåler i tilfeldig punkter, stikker nålene grunnere enn man egentlig skal, eller bruker falske nåler hvor den går opp i “skaftet”, så er effekten like stor, eller liten, hos pasienten. Effekten er derimot større hos de som har en entusiastisk akupunktør enn hos de med en med nøktern akupunktør, noe som peker sterkt i retning av ren placeboeffekt.

Akupunktur virker altså ikke for de fleste plager som er testet. Men virker det mot spedbarnskolikk? Det synes bare å være gjort to studier på dette, og den ene er en svensk studie som mente at det hadde en positiv effekt. De konkluderte slik:

Minimal acupuncture shortened the duration and reduced the intensity of crying in infants with colic. Further research using different acupuncture points, needle techniques and intervals between treatments is required.

Effekten var liten, men statistisk signifikant. Men denne studien har problemer. Selv om studien var randomisert og blindet, så påpeker de at flere barn i akupunkturgruppen gråt inne i rommet de fikk akupunktur, slik at foreldrene, som satt i naborommet og ikke skulle vite om barnet fikk akupunktur eller ikke, kunne ha hørt dette. Stedet på kroppen hvor barnet ble stukket ble heller ikke dekket til i etterkant, så det er ikke urimelig at foreldre kunne se dette mellom hver behandling. Når foreldrene hører barnet gråte og kanskje ser at barnet har blitt stukket med akupunkturnål, så kan det både påvirke måten de behandler barnet mellom hver behandling (mer omsorg og trøst), og hvordan de rapporterte mengden av gråt til forskerne. En annen svakhet ved studien er at foreldrene ikke ble spurt om hvilken gruppe de trodde barnet deres tilhørte ved slutten av studien, og dermed fikk de ikke kontrollert om blindingen var tilstrekkelig godt utført.

I skrivende stund er det en større norsk studie på gang ved Universitetet i Oslo for å teste akupunktur mot spedbarnskolikk, og i pilotstudien påpekte de nettopp blinding som et problem:

The pilot study led to important changes that were implemented into the final trial protocol. Blinding validation is essential in no-treatment controlled trials of acupuncture on infants, where the parents are blinded assessors of symptom reduction. The authors suggest that blinding validation questions, and the answers to these questions, should be reported.

I denne norske studien vil alle barna få dekket til akupunkturpunktet med et plaster slik at ikke foreldrene skal kunne se om barnet har fått et nålestikk eller ikke. Studien skal være fullført i 2014, så da får vi se hva den viser.

Den andre studien (PDF) som er gjort, for øvrig også svensk, mente også å finne en positiv effekt, men denne studien var en del mindre enn den andre og inkluderte bare 40 barn. Et problem med denne studien var igjen blindingen. Her dekket de til stikkpunktet med plaster, men det ser ut til at behandler ikke var skjermet fra foreldrene slik som i den første studien hvor en “nøytral” sykepleier overleverte barnet fra foreldre til behandler. Dermed kan foreldre ha fått signaler om hvilken gruppe barnet tilhørte, og den ikke-blindede behandler kan påvirke barnets opplevelse underveis.

Den ene forfatter av studien er for øvrig styreleder i “The Foundation of Acupuncture and Alternative Biological Treatment Methods” som også har mottatt økonomisk støtte fra AKAB Utbildning som utdanner akupunktører, så en viss interesse for et positivt utfall av studien må man kunne sies at finnes. I tillegg er det påfallende å lese hvor usedvanlig lite objektivt studien er beskrevet, med en helt tydelig og klar forutinntatthet om akupunkturens uovertruffenhet, og fullstendig mangel på kritisk analyse i diskusjonsdelen. Det er alltid et dårlig tegn.

Konklusjonen blir altså at det ikke finnes nok forskingsmateriale til å kunne si noe om effekten av akupunktur mot spedbarnskolikk, og sett i lys av trenden innen forskning på akupunktur for andre lidelser er det lite grunn til å være optimistisk.

4) Homeopati

Her mangler det fullstendig forskning så vidt jeg kan se. Ingen studier er publisert på området, men ettersom flere systematiske gjennomganger av forskningen på homeopati har vist at det ikke har noen terapeutisk effekt på noen lidelse, er det ingen grunn til å tro at magisk ristet vann skal virke mot kolikk heller. Det finnes uansett intet grunnlag for å hevde at det faktisk har en positiv effekt når det ikke finnes kontrollerte studier på området.

Så nei, Dagbladet, Klikk.no og Katrine Andreassen, det finnes ingen grunn til å hevde at alternativ behandling virker mot spedbarnskolikk, noe også denne systematiske gjennomgangen publisert tidligere i år viser. Sammenblandingen av påstander om effekt, helt uten å slippe til kritiske røster som kan balansere saken, samt ren reklame for tre alternative behandlere, gjør at denne artikkelen er særdeles kritikkverdig.

Får vi en ny oppfølgingsartikkel med informasjon fra forskningen denne bloggposten viser til? Det hadde vært noe.

  • Jens

    Kiropraktikk og akupunktur er to meget utbredte behandlingsformer, enten du liker det eller ikke, da er det da ok å informere om dette… (homeopati vet jeg ytterst lite om).
    Hun sier da strengt tatt bare at de behandler, eller tilbyr behandlíng…. ikke at de kurerer kolikken.

    Jeg ser at du er meget skeptisk til kiropraktikk, noe du backer med Simon Singh-saken. Jeg studerer kiropraktikk i Odense, et studie som følger medisin tett de 3 første årene, og jeg har selv blitt meget kritisk til den yrkesgruppen jeg en gang skal bli en del av.
    Den manipulative behandlingens virkning alene er det meget lite forskning, og enda mindre evidens for. På tross av det fortsatt shamaner der ute som sier at manipulasjon kurerer alt fra sengevæting til døvhet….

    Det jeg vil ha fram her er at den “kiropraktikken” du henviser til er etter min mening meget ensformig og utdatert. En måte å praktisere på som mange beveger seg bort fra, men som en god del fortsatt holder på med (dessverre). Kiropraktikken er fortsatt ung, og det er umulig å unngå at det finnes “fundamentalister” som på ramme alvor tror manipulasjon kurere alt og vrøvler om den kiropraktiske filosofi.

    Når jeg er ferdig med min utdannelse ser jeg ikke på meg selv som en trolllmann som kan kurere døvhet, men en person med en 5-årig masterutdannelse med hovedfokus på bevegelsesapparatet. Den kunnskapen jeg har om bevegelsesapparatet er da bedre enn hva en lege eller en fysioterapeut har. For meg handler det om å være en bra diagnostiker og kunne bruke dette til å finne et best mulig behandlingsforløp, enten det er trening, operasjon eller hva det nå skulle være.

    Manipulasjonen er, etter min (og mange medstudenters) mening kun en liten del av en god kiropraktors virksomhet. Det er ikke noe som alene kan kurere en eller annen form for lidelse, men noe som (forhåpentligvis) kan være til hjelp i kombinasjon med f.eks trening.

    Poenget med min kommentar er at jeg syns du bruker manipulasjon og kiropraktikk som synonymer , noe som ovenfor mange kiropraktorer (med lang utdannelse, hvor manipulasjonen kun er en liten del) er unfair.

    • http://blog.tjomlid.com Gunnar Roland Tjomlid

      Takk for kommentar. Mitt inntrykk av kiropraktikk er at det i Norge stort sett foregår innenfor noenlunde vitenskapelige rammer. I USA og andre land sverger nok ennå en del til den opprinnelige kiropraktikken som beskrevet av Palmer, hvor subluksasjoner var årsaken til alt fra astma til kreft, men i Norge fokuserer man vel mest på muskel- og skjelettplager.

      Likevel er mitt inntrykk at kiropraktikk ikke har noen godt dokumentert effekt på noe, hvertfall ikke utover hva f.eks. klassisk massasje har. For “lower back pain” er effekten i beste fall kortvarig, og for smerter ikke relatert til ryggrad er også dokumentasjon på effekt mangelfull. Og så har vi problemet med trygghet, spesielt med hensyn til manipulasjon av nakke.

      Uansett om “spinal manipulation” er en begrenset del av det du vil kalle moderne kiropraktikk, så er faktum at det ikke foreligger noe dokumentasjon på at kiropraktisk behandling hjelper mot spedbarnskolikk, og da kan man heller ikke gå ut og si at det gjør det før slike data foreligger.

      • Martha Joy

        Jeg har egentlig veldig lyst til at du skal skrive en grundigere gjennomgang av kiropraktikk i Norge. Det er nemlig en sånn blindsone for meg, om jeg kan kalle det det. Generelt er jeg veldig skeptisk til alternativ behandling, men har gått til både fysioterapeut og kiropraktor for å behandle senebetennelse (ikke samtidig, forresten). Kiropraktor var helt klart det som hjalp best. Fysioterapeuten brukte massasje, tøying, ultralyd og varmebehandling, og i grunnen hjalp ingen av delene noe særlig. Det kostet meg masse penger bare :| Kiropraktor hjalp etter bare en behandling, og det tok noen behandlinger til for å bli bra, men det var merkbart bedre, fort. Senebetennelsen har kommet igjen år om annet, (for mye pc-tid, for lite trening og bevegelse), og da skal det ikke så mye til for å bli bra igjen.

        Så jeg har en tendens til å steile litt inni meg hver gang jeg leser innvendinger mot kiropraktikk. For det hjalp jo meg! Det kan jo ikke være noe galt med det! Etc, etc. Blindsone, som sagt. Og jeg klarer ikke sette meg inn i studier på egen hånd, og velger derfor å stole på det jeg leser her og i andre skepsis-blogger. Fins sikkert flere som meg, så du har litt av en makt, og kanskje også ansvar.

      • jens

        Mitt innlegg var muligens litt off topic. Men jeg forstår det slik at du er meget skeptisk til kiropraktikk jeg ville bare ha fram at kiropraktikk og manipulasjon ikke er samme sak.

        Jeg kan ikke og vil ikke motsi deg ikke på at det er mangelfulle beviser på manipulasjonens effekt. Basic handler det om mobilisering av ledd, noe som alene antageligvis ikke har noen stor effekt. Om det har noen effekt med kombinasjon med trening/bevegelse/bløtdelsbehandling og rådgivning får tiden vise.

        Poenget mitt er at den moderne medisin startet et sted den og; hippokrates teorier om de fire kroppsvæsker, og deres sammenheng med sykdom. Det er i dag blitt til den evidensbaserede medisin vi kjenner i dag, som ikke praktiserer mye av det hippokrates teorier handlet om.
        Kiropraktikken startet med en nut-job i USA, og det er mange som forstatt tilber han og hans ideer, dessverre. Men i mine øyne er den moderne kiropraktikken i sterk utvikling, i hvertfall i de nordiske land (og spesielt danmark). Det er en meget omfattende utdannelse, hvor manipulasjon kun er en begrenset del av et stort pensum. I Danmark er det i tillegg et stort fokus på forskning, noe som så smått har begynt å gro fram i Norge og. Tiden vil vise hvor mye av den opprinnelige kiropraktikken som kommer til å henge igjen.

        Om manipulasjon er forbundet med risiko eller ikke avhenger hvor dyktig en kiropraktor er. Har man gjennomført utdannelsen ordentlig vet man meget godt hva man skal holde impulsene unna, og hva man kan manipulere på. Dette er på lik linje med at en pasient kan oppleve mange feildiagnostiseringer/behandlinger av en dårlig lege.

        Kolikk er det ingen som vet hva skyldes, og da er naturlig nok all behandling “alternativ”. Om man sier at man kan forsøke å behandle det, basert på erfaring, men ikke kan garantere noen effekt, så ser jeg ikke problemet i det.

        • Kjetil

          Medisin er vel (i hvert fall i praksis) en samling av behandlinger som har dokumentert virkning, og ikke, som du får det til å se ut som, en nestegenerasjons hippokrates-behandlingmetode. Hadde kiropraktikk hatt en dokumentert effekt, hadde det også vært medisin.

          • jens

            Jeg fortsår ikke helt hvordan du klarte å lese det budskapet utifra det jeg skrev… Skal du være tale for medisin mot en “alternativ behandlin” så syns jeg du skal forstå helheten i det jeg skriver og ikke ta ting ut av sammenheng.

            “den moderne medisin startet et sted den og; hippokrates teorier om de fire kroppsvæsker, og deres sammenheng med sykdom. Det er i dag blitt til den evidensbaserede medisin vi kjenner i dag, som ikke praktiserer mye av det hippokrates teorier handlet om.”

            Jeg referer til moderne medisin som evidensbasert, noe som vil si at den er basert på vitenskapelig tilnærming, ikke behandlingsmessig…
            Med sammenlikningen med kiropraktikk prøver jeg å få fram at kiropraktoryrket kan ha en fremtid, men i en litt annen form.
            Hva det blir til får tiden vise, men det innebærer forhåpentlivis stor diagnostisk og behandlingsmessig kompetanse på bevegelsesapparatet, enten der er med eller uten manipulasjoner.

            Sjansen er selvfølgelig til stede for at det går motsatt vei; mot noe mer alternativt, noe jeg håper å unngå. Om så blir tilfellet kan jeg ikke lenger kalle meg en kiropraktor, da den tittelen ikke står for min tanker og ideer om hva en i helsevesenet skal drive med.

            • Kjetil

              Beklager, jeg mente ikke å si at det var det du prøvde å uttrykke. Jeg svarte utifra hva det så ut som du prøvde å uttrykke, men akkurat det ble kanskje litt klønete forklart av meg.

              Men uansett. Det du skriver henger ikke helt sammen. Eller rettere sagt, du antyder noe fantastisk. Du skriver rett fram at kiropraktikk kan ha en fremtid. Hvorfor tror du dette? Ettersom jeg har forstått, så har man så langt ikke funnet bevis for annet enn at kiropraktikk kanskje kan ha en positiv effekt på ryggplager (men ikke mer enn fysioterapi). Siden du studerer kiropraktikk, så bør du jo vite mer om dette enn andre, og jeg er veldig nysjerrig på hva det er du har i tankene.

        • Yngve B

          Kan du si litt om hva kiropraktorer gjør som ikke innebærer gjenoppretting av subluksasjoner?

    • http://jitte.blog.com Jitte

      Hun sier da strengt tatt bare at de behandler, eller tilbyr behandlíng…. ikke at de kurerer kolikken.

      Ja vel?? Journalisten benytter begrepet “behandler” i artikkelen, det er riktig. Men nå er det faktisk slik at begrepet (for eksempel i bokmålsordboka) er definert som “pleie, kurere b- en pasient, en sykdom“.

      Deretter går hun videre til å la alternativbehandlerne fortelle at

      Noen barn er symptomfrie etter ett eller to besøk hos osteopaten, mens andre trenger mer oppfølging.

      og

      De fleste barn responderer raskt og har god effekt av kiropraktisk behandling.

      og

      Mange blir helt bra. Andre blir bedre, men er fortsatt mer urolige enn normalt.

      Jeg vil da på det aller sterkeste hevde at dette både fra journalist og intervjuobjekter er påstander om at de kan kurere kolikk, i hvert fall i de aller fleste tilfeller.

      Når det er sagt så er heller ikke en behandlingsforms utbredelse og popularitet noe svar på dens effektivitet. Jeg har selv hatt god glede av kiropraktikk, men er realistisk nok til å vite at det ikke er sikkert at det dermed er kiropraktikken i seg selv som har gjort meg frisk. Ikke alle har det synet, noe denne bloggen er blant de beste til å formidle.

  • Jan

    Du har vel meldt dette overtrampet til PFU?

  • Ida

    Så det var ikke bare jeg som reagerte på den artikkelen. Utrolig at de kan trykke noe slikt så ukritisk!

  • http://jitte.blog.com Jitte

    Godt å lese dette blogginnlegget. Jeg leste Dagbladet-artikkelen på morgenen i dag og ble mektig irritert, spesielt fordi jeg er midt oppe i det å ha en kolikk-unge selv. Vi har forresten også prøvd osteopat, fullstendig uten virkning annet enn å ha tømt lommeboka for ganske mange hundrelapper.

  • Marcus Prescott

    Da mail til journalisten sendt. Kan ikke si jeg er særlig optimistisk, men en må jo prøve. Om ikke annet er det fin øvelse i å kritisere uten å låte som et arrogant rasshøl(noe jeg trenger øvelse i^^). PFU-klage sendes i morgen dersom jeg ikke får et godt svar.

  • http://www.klikk.no Jan Thoresen

    Hei, Gunnar

    Jeg er redaktør for klikk.no og det er vi som har laget denne artikkelen. Først vil jeg takke deg for kommentarene i bloggen. Du har mange gode poenger, og bloggposten din hjelper oss med å bli bedre.

    Saken burde etter min mening ikke vært publisert i den formen den fikk. Spesielt siden den etter det jeg kan se mangler kilder fra klassisk medisin, og muligens også er litt for konkluderende i stilen på de alternative metodene.

    Vi tar dette svært seriøst og jobber nå med en gjennomgang av saken. Vi kommer tilbake til dette.

    Dette er mitt hovedpoeng, og jeg burde sikkert sette punktum her. Men i tillegg føler jeg du går for langt i din kritikk, noen momenter:

    1. Medier bedriver ikke reklame, vi formidler informasjon via kilder. At en kilde hevder noe i en artikkel er ikke det samme som at vi mener det, eller at vi reklamerer for det. Vi har profesjonell distanse til våre kilder.

    2. Vi krever ikke vitenskapelig belegg for noe av det våre kilder mener. Dette må kildene stå for selv.

    3. Det styrker selvsagt saken at det er vitenskapelig belegg eller at vitenskapen sier noe annet enn kildene. Ideelt bør en sak få frem flere sider.

    4. Du skriver også at kolikk ikke kan behandles med alternative metoder. Det kan det jo selvsagt. Om det kan kurere kolikk er en annen sak.

    5. Effekten av Placebo er veldokumentert. Dersom alternativ behandling ikke virker bedre enn Placebo, vil det bety at det fortsatt virker (subjektivt) for mange.

    Men for å hoppe tilbake til hovedpoenget: Ja jeg håper vi klarer å lage en oppfølger til denne saken. Det skylder vi leserne våre.

    Takk for at du gjør oss bedre!

    • Daniel Øyan

      Bare som et lite spørsmål, er ikke endel av jobben til en redaktør å bestemme hva som skal publiseres, og evt trekke artikler som viser seg å være for dårlige?

    • http://blog.tjomlid.com Gunnar Roland Tjomlid

      Takk for svar og at dere tar dette på alvor. Jeg håper dere korrigerer denne saken, trekker den i sin nåværende form (også fra Dagbladet.no), eller i det minste publiserer en oppfølgingssak med en mer nøktern og vitenskapelig holdbart vinkling.

      Noen kommentarer til dine kommentarer:

      1) Selv om dette kanskje ikke er reklame, så er det likevel en bevisst vinkling hvor dere lar tre navngitte alternative utøvere markedsføre sin kommersielle tjenester på en måte som strider mot lov om markedsføring av alternativ behandling, og fullstendig uten å balansere saken ved å la fagpersoner kommentere de påståtte effektene som disse behandlerne lover.

      I en sak om trafikkproblemer, ville dere latt en som påsto han kunne teleportere bilene fra A til B også få komme med sin løsning helt uten kritiske innspill eller noen som helst form for bevis for påstandene?

      2) Men skal ikke journalistikk opplyse leseren? Er det ikke av interesse å sjekke om en påstand (“homeopati virker”), som ville revolusjonere nesten alle grener av vitenskapen, faktisk holder stikk slik at ikke leserne forledes? Du har vel egentlig svart på dette ettersom du sier dere skylder leserne en korreksjon, og det er veldig bra, men poenget kan ikke gjentas for ofte uansett.

      3) Balanse er viktig, men journalister ender ofte opp med falsk balanse. Når det gjelder homeopati så har det gått 200 år, derav flere tiår med hundretalls av kliniske studier, uten at man har klart å avdekke noen effekt av homeopati utover placeboeffekten. Når en homeopat da hevder å kunne kurere en lidelse, så er det like absurd som om en person vil løse trafikkproblemer ved teleportering. Hvis man da gir begge sider av en slik sak lik spalteplass så gir man et inntrykk av at begge sidene av saken er like vektige eller troverdige. Leseren må avgjøre selv. Men det gir leserne feil inntrykk av en likeverdig balanse som ikke stemmer overens med virkeligheten.

      Homeopati virker ikke. Det vet vi med ekstremt stor grad av sikkerhet. Å gi leserne inntrykk av at dette kan hjelpe deres kolikksyke barn er derfor hårreisende ansvarsløst. Når dere i tillegg kanaliserer kunder til disse utøverne av alternativ behandling, så bidrar dere til en svært uheldig milliardindustri.

      4) Det fremgår tydelig av utøvernes uttalelser at de også kan kurere kolikk. Men det er mulig jeg burde brukt ordet “kurere” heller enn “behandle”. Når jeg skriver “behandle” så mener jeg mer enn bare den praktiske utøvelsen av behandlingen, men også et implisitt positivt utfall.

      5) Det er korrekt, men jeg håper ikke dere synes det er greit å presentere placeboeffekt som effektiv behandling? I tilfellet kolikk er det nok uansett ikke placeboeffekten som er viktig, men derimot lidelsens naturlige utvikling. Hvis man oppsøker en alternativ behandler når kolikken er på sitt verste, så vil den helt naturlig gå over i løpet av få uker. Med ukentlige behandlinger vil da enhver behandling, uansett hva man gjør, synes å virke innen 1-4 uker, selv om den egentlig ikke har hatt noen effekt overhodet.

      Men takk igjen for din tilbakemelding, og så ser jeg frem til en form for korreksjon, og at denne type saker behandles grundigere i fremtiden.

    • http://blog.tjomlid.com Gunnar Roland Tjomlid

      Se gjerne oppfølgingsbloggposten hvor jeg nå har fått sjekket denne studien på spedbarnskolikk fra Ullevål som homeopaten la frem som “bevis” på effekt. Kanskje noe dere kunne laget en oppfølgingssak på?

      http://blog.tjomlid.com/?p=5152

    • http://jitte.blog.com Jitte

      Ref punkt 4. Som tidligere nevnt, så er generell oppfatning av ordet “behandle” at det også innebefatter det å kurere. Se for eksempel Bokmålsordboka eller Wictionary.

      I tillegg til, selvfølgelig, at “behandlerne” som kommer til ordet helt klart gir uttrykk for at de mener å kunne kurere spedbarnskolikk.

  • may ellewsen

    Spebarnskolikk er jo noe som bestandig går over av seg selv! Jeg kjenner ihvertfall ingen barn over tre-fire måneder, som har det…….. for ikke å snakke om voksne!!

    • Jakob

      I mitt tilfelle av kolikk hos barn tok det sju – 7 – månadar før det gikk over, og det var IKKJE utan at me prøvde det aller meste, inkl. homeopati og andre alternative former, etter påtrykk og innstendig oppfordring frå svigermor (so much for nothing).

      • http://blog.tjomlid.com Gunnar Roland Tjomlid

        Så vidt jeg har skjønt går nesten alle tilfeller av kolikk over innen 2 mndr, noen få varer i 3 mndr, og det tilhører sjeldenhetene at det varer lenger. Men det kan sikkert skje. Det er nok de tilfellene hvor alternativbehandlere vil hevde kunden har negative energier eller finner på en annen unnskyldning for at behandlingen ikke virker… ;-)

  • Pingback: Homeopatisk tynn studie om homeopati mot spedbarnskolikk | unfiltered perception()

  • otto

    Er det ikke litt rart at du blir tilbudt akupunktur på flere av landets sykehus hvis det ikke virker??

    • Jan

      Otto, du bør sette deg litt inn i placeboeffektens fantastiske verden.

      Den er virkelig fantastisk, og placebo har en viktig plass i medisin, men en del leger er skeptiske til å bruke det aktivt.

      Jeg kan anbefale denne boken til deg (og forsåvidt også redaksjonen i klikk.no):

      http://www.amazon.co.uk/Bad-Science-Ben-Goldacre/dp/000728487X/?tag=bs0b-21

      • otto

        Klart de er skeptisk. ingen så vidt jeg vet som liker å miste kunder, uansett hva de driver på med!

        • http://jitte.blog.com Jitte

          Jeg tror svært mange leger hadde vært sjeleglade for å miste brorparten av kundene sine. Tro det eller ei, mange leger er faktisk i bransjen motivert av et oppriktig ønske om å hjelpe folk, og å miste kunder vil si at de ikke har (like stort) behov for legenes hjelp. Noe som ville vært fantastisk. Og noe som for eksempel god kontroll på effekten av behandlingsmetoder er en fin måte å hjelpe på.

        • Tuva

          Otto, jeg kjenner ikke en eneste lege som ønsker seg flere pasienter (det heter forøvrig ikke kunder). Etter min erfaring så er leger som regel sindige mennesker som oppriktig er opptatt av at du skal bli frisk.

          Vedr. akupunktur så tilbys vel dette primært som smertelindring, da gjerne ved fødeavdelinger. Jeg oppfatter det ikke som at det er tillagt en behandlende effekt, men heller et alternativ til de som ikke ønsker smertelindring i form av legemidler. Enkel googling forteller meg at det skorter på dokumentert effekt, men at de som velger å bruke dette føler at de har mer kontroll over kroppen og opplevelsen av smerten. Sånn sett har akupunkturen en veldig positiv effekt.

    • http://tjomlid.com CiViX

      Jo, det er veldig rart. Sykehusene må skjerpe seg.

  • Jan

    Gode nyheter for dere som bor i trøndelag: Ben Goldacre kommer til Trondheim i morgen ettermiddag.

    http://innsida.ntnu.no/nettopp_lesmer.php?kategori=nyheter&dokid=4e5bc9d06cf550.89621696

  • Pingback: unfiltered perception i 2011 | unfiltered perception()

  • Pingback: Folkeopplysningen: Alt du trenger å vite om homeopati! | unfiltered perception()

  • http://www.facebook.com/people/Morten-Eriksen/1331697996 Morten Eriksen

    Det er et viktig moment som ikke er nevnt i dette ellers utmerkede
    innlegget. Det kan godt tenkes en placeboeffekt (“by proxy”) ved at
    foreldrene til et barn som er utsatt for alternativ behandling i
    ettertid får en endret oppfatning av barnets plager. De kan subjektivt
    oppfatte plagene som redusert, mens de i virkeligheten er uendret, eller
    kanskje blitt verre. Det er også en mulighet for at litt større barn
    vil underrapportere sine plager etter å ha mottatt alternativ
    behandling, de vil ikke skuffe sine foreldre.

  • Pingback: Nei, kiropraktikk kan fortsatt ikke kurere kolikk « 4brooker()