Saksynt - Gunnar Tjomlid

Overforet og underernært?

Overlege Berit Nordstrand hevder i en artikkel på aftenbladet.no at det norske folk ødelegges av maten de spiser:

- Hvorfor bør vi ikke spise halvfabrikata?

– Fordi det som oftest inneholder masse tilsetningsstoffer og har lite næringsinnhold i forhold til volum. Vi blir overfôret samtidig som at vi blir underernært. Ta krydderblandingen i Mr. Lee-nudler for eksempel. Den inneholder natriumglutamat, som man har påvist at dreper hjerneceller hos forsøksdyr. Halvfabrikata inneholder syntetiske fettsyrer i stedet for omega 3, transfett, palmeolje, raffinert stivelse og sukker, syntetiske vitaminer som kroppen ikke klarer å ta opp, lite antioksidanter og altfor mye salt, sier Nordstrand, og ramser opp hva slags effekter et slikt kosthold kan ha for helsen:

– Astma, eksem, søvnforstyrrelser, uro, energiløshet, konsentrasjonsvansker, depresjon, angst og dårlig hukommelse. Hadde folk visst hva denne maten gjør med helsen deres, hadde de ikke spist den. Og hadde folk visst hvor viktig det er å ta to til fire spiseskjeer tran om dagen, så hadde de gjort det.

Overlege Nordstrand har noen gode kostholdstips, men kommer også med en del merkelige og svært tendensiøse påstander som jeg reagerer på. Her er noen av mine kommentarer til hennes utspill:

Natriumglutamat

Natriumglutamat (E621) skal i følge overlegen drepe hjerneceller hos forsøksdyr. Det høres skummelt ut, men ser man på de studier som er gjort viser de konsekvent at natriumglutamat er trygt for mennesker:

Since 1970, FDA has sponsored extensive reviews on the safety of monosodium glutamate, other glutamates, and hydrolyzed proteins, as part of an ongoing review of safety data on GRAS substances used in processed foods. One such review was by the Federation of American Societies for Experimental Biology (FASEB) Select Committee on GRAS Substances. In 1980, the committee concluded that monosodium glutamate was safe at current levels of use but recommended additional evaluation to determine monosodium glutamate’s safety at significantly higher levels of consumption. Additional reports attempted to look at this.

In 1986, FDA’s Advisory Committee on Hypersensitivity to Food Constituents concluded that monosodium glutamate poses no threat to the general public but that reactions of brief duration might occur in some people. Other reports have given the following findings:

…og så følger en liste med studier, rapporter og anbefalinger. Noen utdrag:

  • The 1987 Joint Expert Committee on Food Additives of the United Nations Food and Agriculture Organization and the World Health Organization placed monosodium glutamate in the safest category of food ingredients.
  • A 1991 report by the European Community’s (EC) Scientific Committee for Foods reaffirmed monosodium glutamate’s safety and classified its “acceptable daily intake” as “not specified”, the most favorable designation for a food ingredient. In addition, the EC Committee said, “Infants, including prematures, have been shown to metabolize glutamate as efficiently as adults and therefore do not display any special susceptibility to elevated oral intakes of glutamate.”
  • A 1992 report from the Council on Scientific Affairs of the American Medical Association stated that glutamate in any form has not been shown to be a “significant health hazard”.
  • A 2002 report found that rats fed on diets supplemented with 10% and 20% pure monosodium glutamate suffered retina degeneration, possibly through glutamate accumulation in the vitreous humor. However, such extreme amounts are more than one order of magnitude higher than those used for flavoring or found in foods.

Sistnevnte studie, hvor det ble inntatt doser mer enn ti ganger høyere enn det som brukes i menneskeføde, viste at man måtte innta slike mengder over en periode på mange år før det kanskje kunne føre til celleødeleggelser i øynene.

Det er også nevnt et par studier hvor enkelte mennesker hevder å ha opplevd svake reaksjoner på natriumglutamat, som for eksempel varme bak i nakken, kiling i armene og andre diffuse symptomer rundtom i kroppen. Disse har ikke vist seg å kunne reproduseres under kontrollerte omstendigheter og er uansett svært sjeldne og milde. Nevnte reaksjoner ble heller ikke observert når natriumglutamat ble inntatt som en del av maten.

Nordstrand hevder altså at natriumglutamat dreper hjerneceller hos forsøksdyr. Studiene jeg antar hun henviser til er stort sett gjort på 50- og 60-tallet og viste at injeksjoner med høye doser av natriumglutamat hos musebabyer kunne gi forstyrrelser i enkelte områder av hjernen, spesielt i hypotalamus. Men merk at dette var høye doser gitt av ren natriumglutamat sprøytet inn i dyrene, ikke ordinære mengder inntatt gjennom mat. Tilsvarende skader er ikke observert hos mennesker på tross at omfattende studier i tiårene etterpå.

Det må også nevnes at faren med natriumglutamat ikke dreier seg om at det “dreper hjerneceller”, slik Nordstrand (eller journalisten) så tabloid hevder, men derimot at det kan gi forstyrrelser på hypotalamus som igjen kan medføre økt risiko for overvekt ettersom hypotalamus blant annet styrer kroppens forbrenning og sultfølelse. Dette er likevel noe mindre dramatisk enn at det dreper hjernecellene dine.

Tran

Jeg har tidligere skrevet om forskning på helseeffekt av fiskeoljer og omega 3, og det er svært tynn dokumentasjon på at dette har noen forebyggende effekt på bl.a. hjerte- og karsykdommer hos folk flest. De studier som viser positiv effekt gjelder personer som allerede har en historie med hjerteproblemer, og hos disse kan tilskudd av omega 3 ha en positiv effekt.

En metaanalyse utført av Cochrane i 2006 som omfattet 48 randomiserte, kontrollerte studier med rundt 37.000 personer, samt 41 kohortstudier, sa følgende:

The trial results were inconsistent. The pooled estimate showed no strong evidence of reduced risk of total mortality (relative risk 0.87, 95% confidence interval 0.73 to 1.03) or combined cardiovascular events (0.95, 0.82 to 1.12) in participants taking additional omega 3 fats. The few studies at low risk of bias were more consistent, but they showed no effect of omega 3 on total mortality (0.98, 0.70 to 1.36) or cardiovascular events (1.09, 0.87 to 1.37). When data from the subgroup of studies of long chain omega 3 fats were analysed separately, total mortality (0.86, 0.70 to 1.04; 138 events) and cardiovascular events (0.93, 0.79 to 1.11) were not clearly reduced.

Likevel inneholder tran vitamin A og D, og spesielt sistnevnte kan være nyttig for oss nordmenn i det til dels mørke nord å innta. På den annen side kan for høye doser av vitamin A være farlig, spesielt hos gravide, og man bør være forsiktig med andre vitamin A-kilder om man inntar tran daglig.

Det er altså vanskelig å finne et vitenskapelig solid fundament for Nordstrand sin påstand om at tran er helt essensielt for folk flest.

Hjerte- og karsykdommer

Hun sier videre:

– Vi spiser for mye mettet fett, mer kjøtt enn noensinne, inntaket av fisk synker, vi spiser altfor lite rå grønnsaker, frukt og grove kornprodukter, og vi bruker 20 prosent av matbudsjettet på godteri og usunn snacks. Hvis vi klarer å snu utviklingen, vil det føre til en reduksjon av diabetes 2, hjerte- og karsykdommer og kreft.

Skjermbilde 2010-09-12 kl. 23.42.09.png
Det fascinerende er likevel at ser man på statistikk fra SSB over “Dødelighet av hjerte- og karsykdommer” i perioden 1991 til 2008, vil man se at denne har sunket drastisk, fra 430 dødsfall per 100.000 i 1991, til bare 209 per 100.000 i 2008 (menn). Hos kvinner har tallet falt fra 240 til 134 i samme periode. Tallene fra femtitallet var like høye eller høyere enn i moderne tid – altså fra en tid da det var svært lite eller ingen halvfabrikata.

Det kan være mange årsaker til dette, bl.a. mindre røyking og bedre behandlingsmetoder, men likevel virker det svært uheldig å gi inntrykk av at utbredelsen av hjerte- og karsykdommer skyter i været grunnet usunn mat, når tallene faktisk viser at færre og færre dør av dette.

Folkehelseinstituttet sier følgende om trenden:

- Vi tror at årsaken til nedgangen delvis skyldes endringer i livsstilsfaktorer og delvis behandling. Det er forsket mye på dette internasjonalt, for man ser nedgang i en rekke land. I Sverige, som har gode sykdomsregistre, konkluderes det med at vel halvparten av nedgangen skyldes reduksjon i risikofaktorer, særlig nedgang i blodkolesterol. Vel en tredel av nedgangen kan tilskrives bedre behandling, sier forsker Sidsel Graff-Iversen ved Folkehelseinstituttet.

- Forekomsten av overvekt og fedme øker, har ikke dette noe å si for hjerte- og karsykdommer?

- Vi tror at nedgangen i dødelighet ville vært enda større dersom vi ikke hadde hatt økning i fedme og type 2 diabetes, og hvis flere hadde vært fysisk aktive, sier Graff-Iversen.

Overlege Nordstrand har selvsagt rett i at kostholdet påvirker vår helse på denne måten, men trenden for hjerte- og karsykdommer er likevel heldigvis synkende, i motsetning til hva hun gir oss inntrykk av.

Kreft

Nordstrand fortsetter:

Det antas at vi vil få 28.000 nye tilfeller av kreft i 2020, og 40 prosent av disse kan skyldes dårlig kosthold, sier Nordstrand.

I følge verdens helseorganisasjon (WHO) er rundt 30% av krefttilfellene knyttet til kosthold, bare overgått av røyking. Men disse krefttilfellene ser mer ut til å skyldes overvekt og mangel på fysisk aktivitet heller enn innholdet i maten vi spiser. WHO oppsummerer forskningen som følger:

Skjermbilde 2010-09-13 kl. 00.02.56.png

Det synes altså å være lite data som dokumenterer en sammenheng mellom dårlig kosthold og kreft, annet enn at overvekt er farlig i seg selv.

Når det gjelder risikofaktorer som det finnes overbevisende dokumentasjon for, gir WHO følgende liste:

Dietary factors that convincingly increase risk are:

  • Overweight and obesity,
  • Excess alcohol consumption (more than 2 units a day)
  • Some forms of salting and fermenting fish
  • Very hot (thermally) salty drinks and food
  • Aflatoxins (fungal contaminants sometimes found on foods such as grains, peanuts, tree nuts, and cottonseed meal)

Psykisk helse

Overlege Nordstrand er også overbevist om at den psykiske helsen påvirkes av kostholdet, og sier:

– Forekomsten av psykiske lidelser sammenfaller med stadig dårligere kosthold i mange land. Ifølge WHO lider en av fire av psykisk sykdom, og depresjon er den største enkeltårsaken til sykdom. Vi ser ofte at pasienter med psykiske lidelser har mangler i kostholdet, for eksempel at de får i seg for lite omega 3, B-vitamin eller folinsyre, tryptofan, tyrosin og magnesium, sier Nordstrand, som mener at norske leger i langt større grad må anbefale omlegging av kosthold til sine pasienter.

Første påstand om at forekomsten av psykiske lidelser sammenfaller med dårligere kosthold er en logisk feilslutning. Korrelasjon indikerer ikke nødvendigvis kausalitet. Det at man kan finne en relativ trend mellom to målbare faktorer, betyr ikke at den ene er årsak til den andre.

Igjen peker hun på omega-3, men det er veldig svake indisier for at dette har noen reell effekt på mental helse.

Hun nevner bl.a. tryptofan er viktig for dannelsen av serotonin i hjernen, et signalstoff i hjernen som påvirker humøret, apetitt og søvn, og som ofte er lavt hos folk med depresjoner. Denne aminosyren dannes ikke naturlig i kroppen og må derfor inntas gjennom maten. Man finner det bl.a. i kjøtt, fisk, egg, bønner, pasta, ris, frukt, frønnsaker og melk, men karbohydrater er spesielt viktig for å øke insulinnivået slik at stoffet kan trenge inn i hjernen.

Selv om tryptofan er viktig i kostholdet, finnes det lite dokumentasjon på at det fungerer i behandlingen av depresjon. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har vurdert forskningen og konkluderer slik:

Det er ikke grunnlag for å trekke konklusjoner om effekt av tryptofan og 5-HTP i behandling av depresjon. Tidligere rapporter har antydet en mulig sammenheng mellom tryptofan og 5-HTP, og alvorlige bivirkninger. Ut i fra resultatene i den foreliggende systematiske oversikten, er det ikke mulig å konkludere om bivirkninger og sikkerhet av tryptofan og 5-HTP.

Tyrosin har liten eller ingen effekt på humør, med unntak av hos folk i spesielt stressfulle situasjoner.

At et balansert kosthold er viktig for generell velvære er nok sant, men jeg er usikker på om man så bombastisk kan knytte en økning i psykiske lidelser til mangelfullt kosthold i den vestlige verden. Det er nok fortsatt et åpent spørsmål om det faktisk er en reell økning i psykiske lidelser, eller om dette bare skyldes utvidede diagnosekriterier, mer fokus på mental helse, et arbeidsliv som i større grad synliggjør disse lidelsene mer enn før, og så videre.

Autisme og ADHD

Det overrasker meg også at Nordstrand sier det har vært en epidemi av ADHD og autisme de siste 15 årene. Denne påstanden gir nok gjenklang hos vaksineskeptikerne som på grunnlag av kjeltringen Andrew Wakefields forskningssvindel har trodd at det var en sammenheng mellom MMR-vaksinen og autisme. Påstanden er altså at raten av autisme har økt den siste tiden, men alt tyder på at dette kun skyldes utvidede diagnosekriterier og ikke en reell økning i faktisk tilfeller.

Steven Novella har skrevet mye om dette, og i en ganske fersk bloggpost på Neurologica-bloggen hans finner man følgende:

One such story is the true cause of the increasing autism prevalence over the last 20 years. There is no question that the number of people being diagnosed with autism is increasing. There are various theories as to why, the best, in my opinion, is that the increasing numbers are an artifact of broadening the diagnosis and increased surveillance. Meanwhile, a true increase may also be hiding in the numbers, and that would present an interesting (and important) mystery to solve.

[…] Now there is a new study which may shed some light on the question, but to quickly summarize where the evidence is: There are several ways to address the question of whether or not there is a true increase in autism numbers. One is to assess autism prevalence at various age groups. If true autism incidence is increasing, that younger age groups should have more diagnoses of autism than older age groups – when the same diagnostic criteria are applied. When this kind of analysis is done it appears that autism incidence is stable over time, which is powerful evidence against a true increase.

Når det gjelder ADHD har det vært en sterk økning i bruk av legemidler ved diagnosen, men det finnes ingen dokumentasjon som tyder på at diagnosen er mer utbredt nå enn tidligere, og mange gode forklaringer på hvorfor det likevel kan synes slik.

Mer Omega 3

Hun gir seg likevel ikke hva angår omega 3:

– Hver dag lages minst 10.000 nye hjerneceller, men den utviklingen antar man at forsinkes hvis man har for lav tilførsel av omega 3. 10 prosent av hjernecellevevet er ulike omega 3-fettsyrer. Men ikke bli lurt til å tro at du får i deg nok omega 3 ved å spise yoghurt med omega 3, for eksempel. Man må spise 40 sånne for å få den anbefalte døgndosen.

Det spekuleres i at dannelsen av nye hjerneceller forsinkes ved utilstrekkelig inntak av disse fettsyrene, men man vet ikke dette med sikkerhet. Det finnes foreløpig lite vitenskapelig grunnlag for å hevde dette som en sannhet, og jeg synes det er skummelt når enkeltpersoner føler for å smøre sine personlige kostholdsfetisher ut i media under påskudd av at dette er vitenskapelige sannheter.

Hun overdriver nok også hva gjelder antall yoghurter med omega 3 man må spise for å få i seg anbefalt døgndose. Så vidt jeg kan se inneholder en slik yoghurt 0,12g omega 3, mens anbefalt døgndose er 0,5-1,8g. Inntar man opp mot 5 gram omega 3 daglig, slik Nordstrand synes å anbefale, er det direkte farlig. Doser over 3 gram anses som legemiddeldose og skal bare inntas i samråd med lege. Store doser omega 3 kan gi så høy fortynning av blodet at det kan føre til farlige indre blødninger.

Gluten

Hun har selvsagt også noen tanker om brød:

Og brødet skal du bake selv for ikke å bli glutenforgiftet. Kjøpebrød inneholder altfor mye gluten, som gjør tarmen sårbar, og bidrar til at den tar opp mer av de uheldige tilsetningsstoffene som det industribakte brødet er fullt av.

Glutenforgiftet? Nå har jeg sittet lenge og lest om gluten, men jeg finner ingen forskning som viser at gluten er skadelig for tarmene hos andre enn mennesker med cøliaki. Det har vært hevdet at det finnes en sammenheng mellom gluten og autisme, men forskningen så langt avkrefter dette.

Men Nordstrand er ikke nøktern i sine påstander heller. I et foredrag sa hun følgende:

Kjøpebrødet inneholder alt for store mengder gluten. Dette skaper åpne sår i tarmene våre, som igjen fører til at vi lettere tar opp skadelige stoffer i tarmen, sa Nordstrand.

Kjøpebrød skaper åpne sår i tarmene? Virkelig? Jeg tror Nordstrand er litt for ivrig i sitt kostholdsbudskap og bør jekke seg ned noen hakk for å beholde noen som helst troverdighet.

Å si at industribakt brød er fullt av uheldige tilsetningsstoffer er også en overdrivelse. På nettsidene til Bakers (en ikke helt nøytral kilde, men dog) finner jeg følgende redegjørelse:

E-stoffer er tilsetningsstoffer som brukes i matvarer for å forbedre varens holdbarhet, konsistens, utseende, lukt eller smak. Det er laget et felles merkesystem for tilsetningsstoffer som brukes i de fleste land, derfor dette E-nummeret. Statens næringsmiddeltilsyn vurderer og godkjenner de tilsetningsstoffene som kan brukes i næringsmiddelproduksjon. Alle stoffer som godkjennes, har vært gjennom en helsemessig vurdering, og for mange av dem er det satt opp verdier for hvor mye det er lov å bruke i ulike næringsmidler.

Det må også være klart behov for å bruke dem i produksjon. Mange tilsetningsstoffer finnes naturlig i en del matvarer, for eksempel pektin i epler, benzosyre i tyttebær, askorbinsyre i appelsiner, fargestoffer (klorofyll, betakaroten) i ulike bær og grønnsaker. Tilsetningsstoffene kan utvinnes fra disse naturlige kildene, eller de fremstilles syntetisk.

Det er ikke spesielt mange tilsetningstoffer i brød. En vil ofte finne at det er emulgatorer (fettstoffer), noe som det også er i den margarinen en vil bruke ved baking hjemme. Videre vil det ofte stå melbehandlingsmiddel E300. Dette er askorbinsyre (C-vitamin) som møllene tilsetter for at melet skal få god bakeevne. Surhetsregulerendemiddel kan brukes for å forhindre at uønskede bakterier, trådtrekkbakterier som kan følge med kornet, skal kunne utvikle seg. Dette er de mest vanlige tilsetningsstoffene i brød.

Man må gjerne styre unna brød med tilsetningsstoffer om man føler for det, men det er viktig å understreke at det neppe finnes noen grunn til å tro at disse utgjøre noen helserisiko. Husk også at om man velger glutenfritt uten å lide av cøliaki står man i fare for å pådra seg ulike mangelsykdommer fordi glutenfri mat ofte mangler en del næringstoffer som kroppen trenger.

Vin og sjokolade

Det overrasker meg litt at legen også kaster frempå den sexy påstanden om at å drikke et glass vin om dagen og spise litt mørk sjokolade jevnlig er sunt. Det er en utbredt ide at et glass vin, spesielt rødvin, om dagen kan være godt for hjertet. Dette er i all hovedsak basert på “det franske paradoks”, hvor man har observert at franskmenn har lavere andel hjertesykdommer enn andre, samtidig som de også drikker mer vin enn folk i de fleste andre land. Men dette er også et tilfelle hvor korrelasjon ikke nødvendigvis betyr kausalitet. Det finnes per i dag ingen konkluderende forskning som viser en slik positiv effekt av vin eller alkohol, og tvert i mot finnes det nyere studier som antyder at selv moderat alkoholinntak kan høyne risikoen for kreft.

Juryen er altså fortsatt ute, og det synes uansvarlig for en overlege å anbefale folk å drikke alkohol regelmessig.

Når det gjelder mørk sjokolade så er også mye ennå uavklart synes det som. En del mørk sjokolade har høye mengder av flavonoider, en kraftig antioksidant, og enkelte studier har vist en blodtrykkssenkende effekt. Likevel er man usikre på dosene og om fordelene oppveies av ulempene med å innta de ekstra kaloriene sjokoladen inneholder. De studiene som er gjort er som regel svært små (ofte bare med et 12-15 testpersoner), og en del er finansiert av sjokoladeprodusenter som selvsagt vil vise at sjokolade er sunt. Det er også viktig å merke seg at melkesjokolade, eller det å innta sjokolade sammen med melk, har ingen positiv helseeffekt.

Økologisk mat

Helt til slutt serverer overlegen oss den vanlige leksa om økologisk mat:

– Undersøkelser fra Universitetet i Oslo viser at økologisk frukt og grønt har flere antioksidanter, sekundære metabolitter og mineraler, og økologisk kjøtt og meieriprodukter har mer vitaminer og omega 3.

Det er mulig det finnes undersøkelser fra UiO som viser dette, men to store metastudier som nylig ble utført viste at økologisk mat hverken hadde gunstigere næringsinnhold enn konvensjonelt dyrket mat, såvel som at man ikke kunne påvises noen positive helseeffekter ved å velge økologisk.

Den første studien sa følgende:

On the basis of a systematic review of studies of satisfactory quality, there is no evidence of a difference in nutrient quality between organically and conventionally produced foodstuffs. The small differences in nutrient content detected are biologically plausible and mostly relate to differences in production methods.

Studien som så på helseeffekter konkluderte med følgende:

From a systematic review of the currently available published literature, evidence is lacking for nutrition-related health effects that result from the consumption of organically produced foodstuffs.

Forskningsinstituttet Bioforsk har også gått ut med de samme konklusjoner, noe jeg har blogget om tidligere:

Økologisk mat blir ofte begrunnet med at det er sunnere enn konvensjonelt fremstilt mat. Til Mandag Morgen sier Arnhild Haga Rimestad i Helsedirektoratet at økologisk og konvensjonelt fremstilt mat er like sunt ut fra et ernæringsmessig perspektiv.

–Det er gjort en del undersøkelser på næringsstoffinnhold, men det viser ingen signifikante forskjeller. Innholdet av antioksidanter er heller ikke større i økologiske matvarer, sier Haga Rimestad.

Line Emilie Tvedt Sverdrup i Vitenskapskomiteen for mattrygghet, leder faggruppen som jobber med plantevernmidler. Hun sier at helserisikoen er like liten for vanlig mat som for økologisk.

Også The Independent hadde en artikkel om økologisk mat hvor de kom til de samme konklusjoner.

Til slutt…

Kosthold er uten tvil viktig for vår helse, men det er også et svært komplisert fagfelt. Kroppens kjemi er kompleks og det er ofte vanskelig å dokumentere nettoeffekt av ulike næringsmidler og dietter. Heller enn å bli ekstrem i noen retning, frykte tilsetningsstoffer, moderne matindustri og tro at man må ha både det ene og det andre kosttilskuddet for å overleve morgendagen, er Helsedirektoratets kostholdsråd en nøktern og fornuftig veiledning å følge. Her er det lite nytt, men det kan likevel være greit å gjenta:

  • spis minst tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt daglig
  • velg kokte eller bakte poteter fremfor chips og pommes frites
  • spis grove korn- og brødvarer
  • spis mer fisk – både som pålegg og middag
  • velg magre kjøtt- og meieriprodukter
  • velg myk vegetabilsk margarin eller olje framfor hard margarin eller smør
  • velg gjerne nøkkelhullsmerkede matvarer
  • kutt ned på inntaket av sukker, særlig i form av brus og godteri
  • vær varsom med salt
  • vann er den beste tørstedrikk
« Previous post
  • http://prokrastinuft.no Kristin C.

    Utsøkt stykke gravende journalistikk som vanlig! :)

  • http://leishacamden.blogspot.com Leisha Camden

    Utrolig bra! Toppkarakter. :-)

  • http://www.lama.no Lasse Marøen

    Veldig bra innlegg, men jeg reagerer litt på en ting du sier:

    Husk også at om man velger glutenfritt uten å lide av cøliaki står man i fare for å pådra seg ulike mangelsykdommer fordi glutenfri mat ofte mangler en del næringstoffer som kroppen trenger.

    Min datter har cøliaki, og det er mye man må forholde seg til, men jeg har ikke hørt om dette problemet i det jeg har lest og hørt om temaet. Det anbefales å spise frukt og grønnsaker for å få i seg nok fiber, men dette er også noe som anbefales i et godt kosthold for hvem som helst.

    Tvert imot – en som har cøliaki, og ikke spiser glutenfritt, står i fare for å få mangelsykdommer pga tarmen ikke tar opp næringsstoffene godt nok, men det er ukjent for meg at det motsatte skulle være et problem, ihvertfall ikke i så stor grad som formuleringen din signaliserer.

    Pek meg gjerne i retning av noe dokumentasjon om jeg tar feil.

  • http://blog.tjomlid.com Gunnar Roland Tjomlid

    @ Lasse Marøen:

    Jeg er muligens på tynn is her, men jeg plukket vel dette opp bl.a. fra Wikipedia-siden om gluten-fri diett:

    Many gluten-free made products are not fortified, enriched, or have all the nutrients that the natural sources contain, thus these products are especially low in folate, iron, and fiber. […] The standard gluten-free diet does not meet the recommended intake for fiber, thiamine, riboflavin, niacin, folate, iron, or calcium.

    Jeg leste vel andre steder også at det var viktig å få i seg nok frukt og grønt når man spiste glutenfritt, men som du sier gjelder jo dette oss alle, unsett diett…

    • granleggen

      Glutenfrie produkter hos de som ikke har cøliaki dreier seg stort sett om folk som egentlig ville ha kuttet ut brød, men som spiser glutenfritt i stedet. En greier seg veldig fint uten brød og pasta som er tomme kalorier og i alle fall ikke avgjørende for et riktig kosthold. Cøliatikere vil jo også ha en loffskive under rekene,- men det er så mye annet man kan spise og likevel få i seg det man trenger.

  • Martin

    @ Gunnar Roland Tjomlid:

    Svært interessant innlegg.

    “Hjernevask” satte fokus på en del interessante problemstiller, men selv om man ikke er så interessert i forskjeller mellom personer med ulike kjønn, legning osv., så kan ikke det repeteres nok ganger at korrelasjon ikke nødvendigvis medfører kausalitet. Som lærerinnen min på barneskolen ville ha sagt det: dersom man ikke kan dette, blir man lurt.

    Ellers så stemmer det du sier om gluten-allergi. Man anbefaler gjerne å ta enkelte kosttilskudd, særlig dersom man går på den strengeste glutenfrie dietten.

  • http://noraogkarro.blogg.no karoline

    haha! Berit Nordstrand er mammaen min :L

  • http://perpelle.wordpress.com/ Pernille Nylehn

    Flott artikkel. Men når det gjelder dødeligheten av hjertesykdom skal man være svært forsiktig med å trekke konklusjoner om det er mat eller mindre røyking eller andre livsstilsfaktorer som har gjort det.
    Det er færre som dør av hjerte-karsykdom (i hvert fall i aldersgruppene 50-70), men det er ikke nødvendigivs færre som får det. Antallet innleggelser har gått betydelig opp.
    Den store endringen, og antagelig den viktigste grunnen til redusert dødelighet, er at behandlingen er revolusjonert: For femti år siden døde mange av sitt første hjerteinfarkt, og hvis de som overlevde fikk de så stor skade på hjertet at de døde av det neste. Nå blir de stentet akutt, og kommer ofte ut av det nesten uten skade på hjertet. Så kan de leve i 20-30-40 år til, og til slutt dø av noe annet. De som ikke kan stentes blir bypassoperert, også i løpet av kort tid hvis det er nødvendig. På 60-tallet måtte man til England for bypassoperasjon, nå opererer vi mengder i Norge. Det er få hjertepasienter som “dør i kø”.
    Videre har det kommet medikamenter som forebygger (nye) infarkt.

    De kan si hva de vil om skolemedisinen, men når det gjelder hjerte-karsykdom er suksessen udiskutabel.

    Pernille Nylehn
    Feltskjær

  • Anne

    I den grad MSG fører til helseproblemer, er det nok helst fordi det virker etter hensikten: det får maten til å smake bedre, så vi spiser mer og blir feite…

  • Monika1

    Veldig bra skrevet. Det hun skriver om transfett er heller ikke riktig, det vi får i oss mest transfett av er fra kjøtt og meieriprodukter….

  • Trotters

    Det overrasker meg egentlig at man trekker konklusjonen om at en korrelasjon mellom dårlig kosthold og depresjoner er et bevis for at dårlig kosthold fører til depresjon, istedenfor å se på muligheten for at det kan være depresjonen (med f.eks. påfølgende apati) som bidrar til et dårlig kosthold.

  • Tetyana Kalchenko

    Det er en stor foskjell på dødelighet av HKS og forekomst av HKS. Nordstrand sa ikke noe om dødelighet av hks, men om forekomst. Hvorfor kommer du med tabell fra SSB som viser dødelighet?

  • Tetyana Kalchenko

    og dette er helt korrekt at “Vi spiser for mye mettet fett, mer kjøtt enn noensinne.(….) Hvis vi klarer å snu utviklingen, vil det føre til en
    reduksjon av diabetes 2, hjerte- og karsykdommer og kreft.” Det er jo nettopp det helsemyndighetene sier! Hva er galt i hennes påstand?? Forekomst av diabetes type to, overvekt og kreft øker, og det er et nasjonalt mål om å få folk til å spise mindre bearbeidet kjøtt, mindre mettet fett, mindre sukker osv! Du tar hennes ord totalt ut av sammenhengen. Har du lest dette her? blant så mye annet! “Et inntak av kostfiber (14 gram per 4,2MJ (1000 kcal)) og fullkorn (50 % av korninntaket) reduserer risiko for type 2-diabetes. Dette gjelder personer med overvekt og fedme. Dette er basert på systematiske kunnskapsoppsummeringer fra American Diabetes Association (2) og WHO (8).”
    http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer/Publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-2011.pdf