Loading ...Vi vet alle at fysisk aktivitet gir bedre helse som igjen gir økt levealder. Vi får stadig høre at vi bør være i fysisk aktivitet minst 30 minutter hver dag for helsas skyld.
Vel, jeg har alltid lurt på hvilke studier som viser denne sammenhengen. Er det virkelig slik at de som trener jevnlig lever lenger? Personlig ønsker jeg nemlig at de som trener hver dag helst skal dø tidlig. Gjerne smertefullt. Det ville være universets rettferdighet mot disse narsissistene med en selvdisiplin som jeg bare kan drømme om.
Mens jeg filosoferte over disse tingene, full av misunnelse og ondskap, banket det på døren. Jeg ropte kom inn, og der stod Google. Hun, ja for Google er en jente må vite, ingen menn er så flinke til å grave frem informasjon og sladder, hadde samlet sammen noen søkeresultater til meg og slapp dem på pulten min med et dunk.
Dunk.
-Noe mer jeg kan gjøre?, spurte hun med lett amerikanske aksent. Jeg ristet fraværende på hodet mens jeg begynte å bla gjennom artiklene hun hadde funnet til meg, og enset nesten ikke at hun surmulende forlot rommet for å leke med Bing på graven til Alta Vista.
For hvert søkeresultat jeg bladde om handlet det stort sett om en og samme studie. En studie publisert i 2005 med tittelen Effects of Physical Activity on Life Expectancy With Cardiovascular Disease. Dens konklusjoner gjengis i artikkel etter artikkel som bevis for at fysisk aktivitet gir økt levealder.
I følge studien ga moderat fysisk aktivitet i snitt 1.3 år høyere levealder, mens høyt fysisk aktivitetsnivå ga 3,7 år, for menn.
Jassåja.
Hm.
Menventnålitt.
Forventet levealder i Norge er 78,6 år for menn. Hvis man mosjonerer 30 minutter hver dag fra man er 20 år gammel til man er 78, så utgjør det totalt 10585 timer med trening. Det tilsvarer litt over 1.2 år med mosjon i løpet av denne perioden. Den tiden man vinner i økt levealder forsvinner altså i tid man har brukt på å mosjonere.
Med andre ord: For hver time du trimmer lever du en time lenger.
Tygg litt på det.
Hvis du heller bruker den halvtimen hver dag på å onanere, vil du kanskje leve litt kortere, men til gjengjeld ha gjort noe deilig på den tiden du ellers kunne ha risikert å kaste bort med å løpe meningsløst fra et sted hvor du kunne ha kost deg, til et annet sted hvor du ikke har noe å gjøre, og tilbake. OK, onani var kanskje et dårlig eksempel da det gir høyere puls og om man holder på en halvtime så gir det grei mosjon det også. Men man kan se en episode av The Big Bang Theory. Eller lage et godt og sunt måltid. Eller spille på gitar. Eller lese litt i en bok. Eller kose litt med dama. Eller pus. Eller gjøre noe annet givende og morsomt.
Man må altså virkelig like å mosjonere for at det skal være verdt innsatsen. Så hvis du liker å mosjonere – go ahead! Hopp og spring for alt det er verdt. Men om du er en av de som ikke synes det er noe stas å lide for skjønnheten, med mindre det dreier seg om å bli dasket på rompa av en vakker kvinne, så er det rett og slett ikke verdt det.
Relaterte bloggposter
Ingen relaterte bloggposter.
![Kaskade feat. Mindy Gledhill - Dynasty [Extended Versions]](http://blog.tjomlid.com/wp-content/plugins/ilastfm/nocover.jpg)
“Men om du er en av de som ikke synes det er noe stas å lide for skjønnheten, med mindre det dreier seg om å bli dasket på rompa av en vakker kvinne, så er det rett og slett ikke verdt det.”
Gull!
Kan du ikke spa opp noe rundt studier der det er sett på parametere for livskvalitet hos den som ikke-trener fremfor den trener -gjerne i årene før man blir gammal og i årene man er blitt hønnhammal?
Det kan jo være at man lever bedre som sprek, uten mange plager, enn som usprek, med mye medisiner og bivirkninger og nær-dødensymptomer? Eventuelt omvendt?
Jfr helseprioriteringedebatten som går nå -hvor man kan behandle og behandle, forlenge og forlenge til det meste er strukket ut av proporsjoner.
*bare en hvit pil, altså -fra en som liker å trene, både slik og sånn*
MariasMetodes siste blog ..Oftere nå, enn før…
Liker spesielt at den “related”-greia du har i bånn ikke finner noen poster som handler om noe som ligner en gang:) Du trekker ihvertfall noen av oss som er midt mellom deg og “disse narsissistene” litt i din retning med denne typen poster.
thomas r.s siste blog ..Høysang
Kanskje det går opp i opp. Selv merker jeg at i periodene jeg får trent føler meg mer effektiv på andre måter – får gjort mer arbeid og kost meg mer – men det kan også ha med at trening og økt overskudd bunner i en annen felles faktor, for eksempel en økt optimisme eller yrhet. Vi får lage en dobbeltblindet studie og se ;-)
Vagess siste blog ..Høydepunktene i russetida
Vel, trening henger, om vi skal tro vår felles bekjente google, også sammen med psykisk helse. (http://scholar.google.no/scholar?q=physical+exercise+mental+health&hl=no&as_sdt=0&as_vis=1&oi=scholart) Nærmere bestemt ser de fleste artiklene jeg leste abstracten på ut til å være enige om at trening har en positiv effekt på mildere psykiske lidelser, så lenge man ikke overdriver. Altså ikke lengre liv, men bedre liv her og nå, for de av oss (og jeg er en) som måtte være plaget av sånt.
Martinbgs siste blog ..Kjærlighetssang
@ Martinbg:
De abstracts jeg leste så ut til å koble trening med “bedre psyke”, men det gikk vel mest på bedret selvfølelse, tilstedeværelse, mindre stress osv. Det jeg ikke ser er et forsøk på å eliminere den motsatte kobling, altså at de som allerede føler seg mest vel også er de som er i stand til å mosjonere jevnlig.
Jeg lurer også på om eventuelle positive psykiske effekter av trening skyldes fysiske/kjemiske prosesser i kropp/hjerne trigget av den fysiske aktivitet, eller om det dreier seg om positiv feedback fra mennesker rundt samt følelsen av å oppfylle forventninger samfunnet stiller til oss? I den grad disse faktorer kan sies å være ulike.
Det samme gjelder studien jeg har henvist til. Denne er også kritisert fordi den ikke sier om de som er syke eller har skjulte sykelige faktorer trener mindre nettopp pga av de tingene de til slutt dør tidligere av. Altså at sykdom fører til mindre trening, ikke at trening fører til mindre sykdom.
Komplisert dette. Det viktigste er vel å merke seg at bloggposten er skrevet ganske tongue-in-cheek, og selv jeg har vanskelig for å tro at ikke trening er positivt for både fysisk og mental helse. Hvor stor denne effekten er, kan nok diskuteres, og selv ble jeg vel overrasket over at det ikke var forskning som klart sa at om man ikke mosjonerte regelmessig ville man leve 10-15 år kortere. Det er jo det inntrykket man får gjennom alt man hører om hvor viktig mosjon er for helsa…
Menventnålitttilgunnar!
Har du gjort deg skyldig i tull med tall nå?
Dersom du trener 1.2 år og får igjen en øket levealder med 0.1 36 dager ekstra å leve. Det er 864 timer det. Visst vi trekker fra 8 timer søvn pr natt så er det 576 timer igjen. Det er gitt ut ca 21 timer med Big Bang Theory, så etter at du har sett alle 3 sesongene så er det fremdeles 555 timer igjen. Det er 33300 minutter det! Og med dagens hjelpemidler (internett) så kan man vel anslå at et gjennomsnittlig runk varer i 3 minutter, noe som gir 11100 gode opplevelser!
Altså; Trener du fra du er 20 til 78 så rekker du alt det som en som ikke trener gjør, og i tillegg kan du se hele Big Bang theory og runke 11100 ganger. :)
PS: Visst du ikke liker Big bang theory så kan du heller runke 420 ganger ekstra.
Slutt å lat deg Gunnar, kjøp nye joggesko idag! ;)
@ Tesle Mutton:
Aha, men det baserer seg på et premiss om at et runk tar kun 3 min. Heldigvis er jeg mer mann enn det og holder det som regel gående i timesvis før jeg selv velger å oppnå klimaks for å sveve oppunder taket i noen gylne sekunder.
Ergo kollapser hele din teori for slike lystfanatikere som meg.
@ Gunnar Roland Tjomlid:
Hehe, da er du en narsissist med en selvdisiplin som jeg bare kan drømme om. Dog, jeg ønsker deg ikke død for det!
Ha en fin uke!
@ Tesle Mutton:
Touché :-)
Tounge in cheek notert. Og jeg kan styre meg jeg også for de som vil selge verdiene sine under slagordet ”fører til lengre liv,” jeg har faktisk en liten greie om det på skisseblokka. Men nerden i meg vinner, jeg har mer å si om forskningen: Jeg vil tro at den (eventuelt angivelige) effekten av trening på moderate psykiske plager mer komplisert enn at den skjer ad enten kjemiske eller sosiale veier.
Antagelig er det litt av begge deler, antagelig er det andre ting i tillegg. Å gjennomføre trening gir (også uten andres anerkjennelse) en følelse av mestring, mens angst og depresjon blir opprettholdt av avmakt… Trening ikke bare krever selvdisiplin, det øver også selvdisiplinen opp, som gjør det mulig å gjøre flere grep i eget liv (for ikke å snakke om mer langvarig onani, som også er en måte å ta grep på)… Trening kan gi bedre kroppsbevissthet, som gjør det lettere å ta vare på seg selv.. Bedre form gjør at man blir mindre sliten av daglige oppgaver, og da blir hverdagen mer håndterlig… osv.
Det er altså ikke trening -> én mellomliggende variabel -> vips psykisk helse. Det er mer: Trening -> en kaskade av direkte effekter og ringvirkninger -> visse endringer i retning av bedre helse. Noe som kjennetegner, vel, mye, av det som har med psykologi å gjøre. Det er mange variabler som virker inn på atferd. Og det er ikke nødvendig å ha kjennskap til dem alle, det holder å vite hvorvidt endring i én (trening) fører til endring i en annen (psykisk helse). Så lenge effekten eventuelt kan konstateres, er innsikt i det mellomliggende bare ekstra bonus. Vel, ikke helt, men du vet.
Når det gjelder årsaksretningen kan jeg ikke si noe veldig sikkert, jeg måtte lest noen av disse artiklene i så fall. (Og enda verre: Jeg måtte forstått dem.) Det jeg kan stille opp med, er en viss tiltro til menneskeheten. Læresetningen ”korrelasjon impliserer ikke årsak” er ikke akkurat, vel, ukjent, i forskningsmiljøer. Hvis det var utbredt å si at trening førte til bedre psykisk helse, utelukkende ut fra korrelasjoner, har jeg vondt for å tro at ikke noen ville reagert. Men kanskje er tiltro til menneskeheten et risikabelt utgangspunkt, i beste fall.
På den annen side ser onani også ut til å ha lignende effekter. I hvert fall er dette ” increasingly recognized among mental health professionals” (http://www.healthline.com/galecontent/masturbation-1, som wikipedia sendte meg til). Om det er gjort noe ordentlig forskning på det vet jeg ikke, og jeg vet heller ikke om noen har stilt onani opp mot fysisk trening, og sett om effekten av det ene kommer i stedet for, eller i tillegg til, det andre. Hvis det siste er tilfelle vil nok å gjøre litt av begge deler kunne være en god idé.
Martinbgs siste blog ..Kjærlighetssang
Logikken din feiler på at det fint går an å gjøre andre ting (som å desgine databasestrukturer i hodet) mens du trener ;)