Richard Wiseman lanserer i disse dager sin nye bok, 59 Seconds. Dette er en anti-selvhjelps-selvhjelpsbok, som har som mål å vise enkle knep man kan bruke for å gjøre viktige endringer i livet sitt, men basert på forskning heller enn myter og feel-good prat.
Richard Wiseman’s latest book exposes self-help myths, and presents fast-acting and scientifically proven techniques that help you achieve your aims and ambitions in less than a minute.
På bokens offisielle nettsted presenterer han i tiden fremover noen tips og utdrag fra boken. Nylig skrev han om hvordan teknikken med å visualisere et mål man ønsker å oppnå, faktisk viser seg å være kontra-produktivt i praksis:
In a study by Lien Pham and Shelley Taylor at the University of California, one group of students were asked to spend a few moments each day visualizing themselves getting a high grade in an important midterm exam. Another group were asked to imagine the process of revision by visualizing when, where and how they intended to study. The study also involved a control group of students, who went about their business as usual. The experimenters asked all of the students to make a note of the number of hours they studied each day, and monitored their final grades.
Man undersøkte altså forskjellen mellom å visualisere målet (få en god karakter på en eksamen), kontra det å visualisere selve studie-/læringsprosessen. I tillegg var det en kontrollgruppe som ikke gjorde noen av delene.
Og hva ble resultatet?
Even though the daydreaming exercise only lasted a few minutes, it had a significant impact on the students’ behavior, causing them to study less, and obtain lower marks in the exam. In contrast, the students who imagined themselves going through the process of studying spent significantly more time revising and eventually obtained higher exam grades. Visualizing the process of study proved especially effective at reducing exam-related anxiety, and helped students better plan and manage their workload.
De som visualiserte selve målsetningen endte altså opp med å studere mindre og få dårligere karakterer, mens de som visualiserte selve læringsprosessen brukte vesentlig mer tid på studier/lesing og fikk høyere karakterer, i tillegg til at de var mer avslappet under selve eksamenen og var flinkere til å planlegge og forberede arbeidet sitt.
Lignende studier innenfor andre områder, som f.eks. idrett, har vist tilsvarende resultater.
Boken anbefaler derfor:
Rather than fantasizing about your dreams becoming a reality, try imagining yourself taking the practical steps needed to achieve your goals.
Ikke helt det tilhengere av The Secret liker å høre…



































Ikke helt det tilhengere av The Secret liker å høre…
Hvorfor? Grunnen til at man er tilhenger av den boka er gjerne fordi man har fått et bedre liv pga den, da betyr det fint lite hva Richard Wiseman og andre vise menn måtte mene.
Kunsten å visualisere seg til et ønsket resultat er vanskelig, (dvs det er jo lett når man kan det) For de aller fleste kreves det trening, lang trening i tilegg til sterk tro på at det er mulig.
At disse studentene, som sikkert hadde liten eller ingen erfaring med visualisering fra før, mislykktest på eksamen er derfor ikke akkurat noe stort sjokk.
Hvis en sånn test skulle hatt noen hensikt så måtte en jo teste noen som faktisk påstår at de kan visualisere seg til et ønsket resultat.
Du glemmer at de åpenbart lyktes med å viualisere selve eksamensforberedelsene, fordi her gikk resultatene opp i forhold til kontrollgruppen. Ergo funket selve visualiseringen, men poenget er at å visualisere målet, slik de fleste “visualiseringsteknikker” sier man skal, ikke er effektivt.
Hvis ditt argument skulle holdt stikk, ville ingen av visualiseringsgruppene gjort det bedre (eller verre) enn kontrollgruppen. Ergo tar du feil.
På toppen av det hele er ditt argument en form for sirkelargumentasjon. Du sier at visualisering bare fungerer for dem det fungerer for. Det er en meningsløs påstand.
Grunnen til at man er tilhenger av den boka er gjerne fordi man har fått et bedre liv pga den,
Eller så kan det like gjerne være fordi man håper at man kan få et bedre liv vha den. Og da er Wisemans bok interessant siden den kan hjelpe folk som risikerer å kaste bort mye tid og krefter på noe som sannsynligvis ikke kommer til å fungere.
Leisha Camden´s last blog ..A bug on the bus, there’s a bug on the bus
Det jeg sier er at man burde testet noen som påstår at de har evnen til å visualisere målet.At noe er vanskelig for folk flest betyr ikke at det er umulig.
Skjønner liksom ikke helt hva disse studiene skal bevise, annet enn at det muligens er lettere å visualisere en læringsprosess enn et ønsket resultat.
Egentlig så er ikke det annet en åpenbar viten. Å visualisere prosessen kan kalles for planlegging, og som vi vet så går det meste bedre med plan og forbredelse…
At noe er vanskelig for folk flest betyr ikke at det er umulig.
Nei, det er slett ikke umulig. Det fungerte jo helt fint for den ene gruppa i testen. o_O
Leisha Camden´s last blog ..A bug on the bus, there’s a bug on the bus
Er enig med Per, er nok mer planlegging og gode forbredelser som gjorde at den ene gruppa fikk gode karakterer på eksamen.Har nok lite med visualisering å gjøre vil jeg tro.
Når det gjelder gruppen av studenter som mislyktes så stiller jeg meg som nevnt før tvilende til at de i det hele tatt hadde noen erfaring med visualisering.
Skjønner altså ikke helt hva poenget med disse studiene var.Alle skjønner vel at det ikke er lett å visualisere seg frem til en god karakter på eksamen sånn uten videre.
Petter: Å forberede seg til en eksamen innebærer å… vel, forberede seg til eksamen. Så hvis visualisering av å forberede seg fører til at man forbereder seg mer og bedre, så har visualiseringen lyktes. Hva mer ville du forvente for å kunne si at de _virkelig_ hadde lyktes i forberedelsene? At universets materie skulle forme seg rundt deres ønsker slik at de ville få gode karakterer UTEN å forberede seg ekstra?
Den typen visualisering som eksperimentet dokumenterer er velkjent, for eksempel blant toppidrettsfolk, musikere etc.
Hvis en står fast i noe som er vanskelig å gjennomføre, virker det godt å legge vekk selve aktiviteten, og visualisere, det vil si gå gjennom i hodet, hva som skal gjøres.
Teorien er at dette styrker de aktuelle forbindelsene i hjernen, slik at når en forsøker igjen, har en bedre forutsetning til å greie det.
Ikke noe magisk i det heletatt.
Samt at det er all grunn til å forvente at den som fokuserer på målet uten å gå veien om prosessen faktisk vil forringe sjansene sine.
Raag Raaum´s last blog ..Om å dumpe fra første klasse
Gunnar:Hva mener du egentlig med den siste setningen i blogginnlegget ditt.”Ikke helt det tilhengere av The Secret liker å høre…”
Mener du at disse studiene er et bevis på at det ikke går an å visualisere seg til et ønsket mål/resultat? Isåfall en merkelig påstand.
Nei, jeg mener bare at de studier som er gjort viser at effekten av å visualisere målet er negativ, men å visualisere “prosessen” frem til målet er positiv. Og det er ikke helt i tråd med hva “The Secret” og tilsvarende hevder. Men det finnes selvsagt også de som hevder at å visualisere stegene frem mot målet er viktig, selv om slagordet for denne type metoder som regel er noe ala “visualize your goals and dreams”.
Mest av alt er setningen en “spisset konklusjon”, men jeg har vært med nok av “The Secret”-tilhengere til å vite at disse ikke ville like dette utfallet av studiene. Og din reaksjon viser vel at jeg traff blink med konklusjonen?
“Og din reaksjon viser vel at jeg traff blink med konklusjonen?”
?? Blir vel det samme som å si at Frp har truffet blink med sin politikk fordi de andre partiene rakker ned på den.
Som sagt så er det ikke utfallet, men selve studiene jeg ikke liker.Kunne vært litt mer spennende om de hadde testet visualiseringsevnen til f.eks forfatterne/aktørene i The Secret.