Saksynt - Gunnar Tjomlid

Mer vås fra Kripos om Den Røde Knappen

Viktig melding!

En blogg er en kronologisk serie med tekster hvor holdninger og meninger naturlig endrer seg over tid. For noen år siden, i bloggens tidlige fase, tenkte jeg høyt om filosofiske ting knyttet til mye rart, blant annet seksualitet. På den tiden hadde jeg bare en håndfull lesere, og kommunikasjonsformen var mer uformell og basert på at leserne stor sett visste hvem jeg var og hva jeg stod for.

Disse bloggpostene var ment som løse tanker og refleksjoner, ikke vitenskapelige eller juridiske artikler. De bør heller ikke leses sånn. Selv om mange av poengene fortsatt kan sees som interessante problematiseringer rundt kompliserte samfunnstemaer, er det ikke alle formuleringene jeg fortsatt kan stå inne for.

Jeg kunne valgt å fjerne en del gamle bloggposter, men det er en liten gruppe mennesker som jevnlig siterer fra disse bloggpostene ut av sammenheng, og derfor vil jeg de fortsatt skal ligge synlige slik at lesere kan se konteksten til eventuelt sitatfusk eller misforståelser.

Denne bloggposten er altså ikke nødvendigvis representativ for hvordan jeg ville formulert ting i dag. Søk gjerne opp nyere bloggposter om tilsvarende tema for mer oppdaterte tanker og meninger.


Oppdatering januar 2014: Mine bloggposter om barneporno har skapt en del debatt i det siste. Når enkelte bloggposter leses isolert sett, eller man plukker løsrevne sitater fra bloggpostene, kan det være uklart hva jeg egentlig mener om barnepornografi. For å gjøre det helt klart: Jeg har aldri tatt til orde for legalisering av barneporno. Langt ifra.

Jeg har skrevet at i spesielle omstendigheter, der barn ikke er brukt i produksjonen (altså tegninger, voksne som fremstår som barn etc), eller hvis materialet ikke er oppsøkt og nedlastet bevisst, så er det kanskje ikke hensiktmessig å bruke ressurser på å oppspore og straffe slike individer. Hvis man leser flere av mine bloggposter om barneporno ser man at jeg har drøftet ressursbruk hos lovmyndighetene. Jeg har tatt til orde for at vi bør fokusere på å spore opp og straffe de som produserer, distribuerer eller anskaffer seg barneporno mot betaling, heller enn å ta de med manga-barneporno (tegninger) eller gråsonebilder i nettlesercachen. Det er noe helt annet enn legalisering av barneporno.

Bruk av mindreårige barn i fremstilling av «pornografisk» materiale er forkastelig og skal straffes. Individer som bevisst oppsøker slikt materiale, eller besitter det, skal også straffes for dette.

NRK melder at Kripos har fått inn 2335 tips siden den røde knappen ble lansert i september i fjor.

Politiet får tips om både rasisme, menneskehandel og mer generelle spørsmål, men klart flest av tipsene som er kommet til Kripos via den røde knappen, 1231 i antall foreløpig, går på seksuell utnytting av barn.

Politioverbetjent i Kripos, John Ståle Stamnes, synes det er et høyt tall:

- Jeg tror det skyldes både økt bevissthet hos barn og unge rundt det å varsle om ulovlig innhold og adferd, men også at flere og flere gjerningsmenn har funnet sin arena, nemlig Internett.

Jeg klarer ikke å følge dette resonnementet. For det første har man ikke noe historisk sammenligningsgrunnlag. Hvordan man da kan konkludere med at tipstallet skyldes «økt bevissthet», er merkverdig. Enda merkeligere er det at man konkluderer med at flere og flere gjerningsmenn har funnet sin arena på internett. Igjen – sammenlignet med hva og når?

Det ville også være utrolig merkelig om ikke plassering av en direktelink til Kripos sin tipsside rett i åsynet på brukerne skulle føre til en eksplosjon av tips. Men har noen ennå blitt dømt på grunnlag tips via den røde knappen? Har det vært en eneste etterforskning? Det får vi ikke vite, og jeg tror at om noen var blitt etterforsket eller dømt, så ville media fråtset i det.

Det interessante er tross alt ikke det totale antallet tips, men derimot det totale antallet tips som viser seg å ha noe substans, kontra falske og feilaktige tips. Det sier seg selv at en del av tipsene vil være falske, men av en eller annen grunn ser ikke Kripos ut til å ha noen interesse av å nyansere dette tallet overhodet. De ønsker å kunne gå ut med et høyest mulig tall, og ville vel strengt tatt bare satt pris på noen titalls flere falske tips i døgnet slik at knappen så enda mer effektiv ut når de skulle presentere sine tall.

Det er bare litt over et halvt år siden knappen ble lansert, så det er tidlig å trekke konklusjoner ennå, uten at det stopper Kripos fra å gjøre nettopp det. Men hele poenget her må være at antallet tips skal gå ned over tid. Hvis ingen blir dømt, og antall tips ikke reduseres med tiden, så har knappen null funksjon annet enn å generere masse meningsløst arbeid for politiet.

Stamnes mener videre at:

den røde knappen har hatt en klar positiv effekt, og at den kan skremme mulige overgripere.

- Resultatet er at vi har mottatt færre klager fra sider som har knappen. Når overgripere ser en slik knapp på en nettside, skal de vite at ungen bare er et tastetrykk unna å varsle politiet. Det tror jeg kan stoppe noen.

Selvsagt har de mottat færre klager fra nettstedene selv, fordi tipsene går nå til direkte Kripos istedenfor til de som drifter nettsiden. Måten Stamnes resonnerer er atter en gang helt absurd. Det virker som et desperat forsøk på å vinkle dette som om den røde knappen har hatt en preventiv effekt, når ikke et eneste tall viser at dette er et faktum.

Når knappen først er lansert får vi håpe den faktisk stanser noen overgrep. Men inntil det kan legges frem noen tall som viser dette, blir dette bare mediaonani fra Kripos atter en gang.

Men Stamnes skal også ha litt ros. I en sak om økning i antall overgrep på nett kaster NRK ut den totalt tullete påstanden om at «16.000 overgrepssøk» stanses av Kripos sitt «barnepornofilter» hver dag i Norge. Jeg har tidligere kommentert dette våset, og Stamnes ser ut til å ha fått med seg et viktig poeng:

- Mange av treffene på denne stopp-siden kommer som følge av at man ufrivillig blir omadressert dit fra vanlige pornosider, men det er klart at dette viser at det er et betydelig antall mennesker som aktivt leter etter overgrepsmateriale med barn, sier Stamnes.

Jeg ville nok likevel ikke trukket samme konklusjon som Stamnes her gjør. Det er nok et betydelig antall mennesker som leter etter pornografi som rammes av filteret, men som på ingen som helst måte har noe med barneporno eller overgrep å gjøre. På grunn av et tullete lovverk med en kunstig definisjon av «overgrep», har disse naturlige og fine lystene blitt sykeliggjort og kriminalisert.

Sakens kjerne er likevel at Kripos atter en gang kaster ut tall uten dokumentasjon og uten å sette det inn i noen relevant kontekst, og bruker dette for å bevise hvor god jobb de mener at de gjør. Samtidig har det ikke hindret et eneste overgrep, men derimot økt risikoen for at ikke-kriminelle mennesker straffes for å ha tenkt det som samfunnet etterhvert har kategorisert som umoralske tanker.