Shit skeptics say
Herregud, vi skeptikere må være slitsomme…
(Endel intern skeptikerhumor i denne videoen, f.eks. referansene til Skepchick/Dawkins-feiden i sommer…)
We don't see things as they are, we see them as we are...
Herregud, vi skeptikere må være slitsomme…
(Endel intern skeptikerhumor i denne videoen, f.eks. referansene til Skepchick/Dawkins-feiden i sommer…)
Jeg ble i dag tipset av Undreverset om et leserinnlegg skrevet av psykolog Anna-Lena Grønland i Hamar Arbeiderblad hvor min bloggpost om Lightning Process og Live Landmark har fått en sentral plass. Jeg finner den ikke i nettavisen, men har fått tilsendt en scannet versjon av artikkelen som du kan lese her:

Faksimile Hamar Arbeiderblad, 27.01.2011
FriTanke.no har i dag tatt tak i saken jeg har blogget en del om de siste dagene:
Burzynski-klinikken i USA hevder de har en vidunderkur mot kreft. Den koster millionbeløp og har ingen dokumentert virkning. Bør man fortelle om slikt?
Artikkelen inneholder en veldig fin oppsummering av Burzynski-saken. Den går også gjennom innholdet i mine bloggposter om emnet og de reaksjoner dette har medført fra ulike hold.
Les!
I forbindelse med min bloggpost hvor jeg gjorde noen etiske refleksjoner rundt riktigheten av å dele kritisk informasjon om en dyr og sannsynligvis uvirksom behandlingsmetode med en dødssyk som ønsker å prøve, kom det noen reaksjoner fra alternativt hold. Alternativistene var selvsagt utelukkende negative til at jeg hadde kommentert hos denne kreftsyke kvinnen, og mente det var fullstendig uetisk.
Noen eksempler fra Facebookgruppen deres:

Det er to momenter å ta tak i her. Det ene handler om ordet «respekt». Hva betyr det å respektere noen? Er det å aldri motsi dem? Viser man en syk person respekt ved å betrakte dem som ikke lenger i stand til å vurdere informasjon kritisk og at de derfor må skjermes for alt som kan gå i mot deres synspunkter? Er ikke det det nøyaktig motsatte av respekt? Er det ikke usedvanlig respektløst å frata et individ retten til å tenke selv fordi de er syke?
Når uhelbredelige kreftsyke velger å gå til eksempelvis Dr Stanislaw Burzynski i Texas, USA, for å motta hans alternative behandling mot kreft, så forklarer de naturlig nok dette med ulike suksesshistorier knyttet til hans behandling. I det siste har mange håpefulle pekt til den unge britiske kvinnen Laura som via sitt Hope for Laura Fund samler inn penger til å kunne videreføre behandlingen hos Burzynski. De siste rapportene fra hennes nettside viser at hjernesvulsten har krympet med 56%. Det er selvsagt svært gledelig, og jeg krysse fingrene for at dette går bra for henne.
Laura ble diagnostisert med en aggressiv krefttype i hjernen i desember 2010. Det er ikke mulig å operere bort svulsten, men hun fikk strålebehandling og cellegift i våren 2011. Cellegiftkuren ble avbrutt tidlig grunnet en allergisk reaksjon, og siste strålebehandling var 1. juli 2011. Deretter reiste hun sammen med sin mann til Houston for å få behandling hos Burzynski. Nå, et halvt år etter, har altså svulsten blitt mindre. Det viser vel at Burzynskis behandling virker?
Da elefantbabyen Lola ble født i Hellabrunn dyrehage i München for tre måneder siden, var det stor glede hos de ansatte og publikum. Det lille sjarmtrollet var et populært skue:
Men Lola ble dessverre fort syk med lungebetennelse og magebetennelse, og etter å ha blitt undersøkt av en rekke spesialister ble konstatert en hjertefeil. Lola måtte opereres snarest for å ha mulighet til å overleve. Den unike operasjonen ble gjennomført for noen dager siden, men dessverre døde Lola på operasjonsbordet av en massiv blodpropp i lungene den 21. januar.
Dagbladet forteller videre:
Etter at Lola ble konstatert død ble hun brakt tilbake igjen til flokken i dyrehagen. Her ble hun møtt av de andre elefantene som sørget åpenlyst.
Bildet av seansen ble tatt av dyrehagen, og viser at en elefant i flokken tar farvel med babyen ved å klappe den døde kroppen.
Dette bildet, av den sørgende elefantflokken, går nå verden rundt og er blitt et symbol på elefantenes samhold og empati.
Forskning viser at elefanten er et dyr som ofte knytter seg til andre dyr i flokken. Det skal heller ikke være uvanlig at elefanter holder vakt over sine døde unger i flere dager, gjerne stående over ungen med slapp snabel og bøyd hode.
I november 2011 var det mye oppstyr omkring en EU-vurdering som visstnok sa at vann ikke forebygget dehydrering:
Etter tre års undersøkelser, har EU-byråkratene nå konkludert: Drikkevannprodusenter må snarest fjerne alle lovnader om at drikkevann kan forebygge dehydrering. Det fins nemlig ingen bevis for at dette stemmer, ifølge EU.
Mange aviser slo dette opp og fremstilte det som om dette viste EU-byråkratiets meningsløshet. Fremstående britiske politikere uttalte noe i retning av at her måtte man bruke sunn fornuft og ikke se seg blind på vitenskapen. Men de hadde misforstått hele saken.
(Jeg snakket ganske så utførlig om dette, og om hvorfor medias fremstilling var fullstendig feil, i Saltklypa episode 35.)
Et år før det igjen, i november 2010, blogget jeg om «HelseHilde» sine påstander omkring vann, hvor hun blant annet anbefaler folk å drikke minst 3 liter vann om dagen. Og svært mange tror at det er viktig å drikke mye rent vann hver dag. En kjent anbefaling går ut på å drikke minst 8 glass vann om dagen, noe som tilsvarer rundt 2 liter.
De siste ukene har jeg fått en hel del treff i bloggen min fra ulike nettsteder som omtaler denne saken. Saken handler om bildet av en baby med en stor svulst i ansiktet som den siste tiden har blitt spredt på Facebook med budskapet om at Facebook gir 3 cent til å hjelpe barn med kreft hver gang man deler bildet.
Dette er selvsagt tull, og saken er omtalt både på Snopes.com og Hoax-Slayer.com.

I saken på Nettavisen er jeg faktisk nevnt spesifikt:
I 2007 dukket det for eksempel opp hos den kjente norske skepsisbloggeren Gunnar Tjomlid i en helt annen sammenheng. Mye tyder på at det trolig er tatt i Vietnam.
Jeg brukte bildet i en bloggpost om kreasjonisme versus evolusjon tilbake i 2007. Hensikten med bildet var å illustrere min påstand om at alt det vakre i naturen rundt oss ikke er noe bevis for at den «gode Gud» må ha skapt verden, fordi det finnes også så mye vondt i verden som Gud i så fall også må være ansvarlig for.
I natt fikk jeg en kommentar under bloggposten med bildet:
Jeg ble forleden dag tipset om bloggen til en 25 år gammel kvinne fra Stavanger som nylig har fått en kreftdiagnose av den uhelbredelige typen. Hun skriver i en bloggpost fra 18. januar følgende (utdrag):
Jeg må si jeg er glad for å ha funnet dr.burzynski(og selvfølgelig dr.Dan også!) de har gjort håpet mitt så mye større! I dag har jeg ligget å lest videre på det som er skrevet om dr.burzynski på Google. Der er det jo blanding av hummer og kanari, og jeg ser at alle de som er negative har ikke gjort leksen sin å funnet ut hva det egentlig går i. At han har kjempet i 50 år for å få sin metode legalisert sier sitt mener jeg,og om han hadde vært så «klovn» som alle skal ha det til,hvorfor er han da ikke satt i fengsel å stillt for retten?? Istedet har han drevet i årevis. Ja kansje noen har dødd av kreft etterpå, han kan jo ikke garantere helberedelse, men de har hvertfall vært hos han å prøvd, dette er pasienter som meg, som i sitt hjemland eller sitt «legaliserte» legekontor har fått med seg en spade for å dra hjem å begynne å grave! Da er det jo bare å gamble i vei da, dokumentert eller ikke, jeg selv stoler mer på udokumentert etter egne opplevelser, å det er kansje/høyst sannsynlig at det er det de andre pasientene hans også gjør. Jeg har hvertfall TROEN på Mr.burzynski.