Hun må ha hatt englevakt

Vi husker alle den forferdelige historien om 14 år gamle Susanne Auke som ble påkjørt av en lastebil for deretter å bli slept under en personbil i fire kilometer. Historien gikk sterkt inn på meg den første tiden etter ulykken, men nylig har vi endelig fått de gode rapportene om at det går relativt bra med Susanne, og at hun nå har kunne reise hjem til sin familie etter mange måneder på sykehus.

Så hvordan kunne hun overleve en slik hendelse? Bli påkjørt to ganger og slept langs asfalten i flere kilometer? For mange mennesker finnes det bare én forklaring:

Hun må ha hatt englevakt.

Dette er slettes ikke en uvanlig oppfatning hos nordmenn. Et Google-søk etter ordene englevakt og bil gir veldig mange treff:

Overlevende etter bilulykker føler altså veldig ofte at de har hatt englevakt. Og for folk flest er dette uproblematisk. Men så er det vel noe rart med hodet mitt da, fordi jeg kan ikke slå meg til ro med en slik forklaring. Nå sikter jeg ikke til diskusjonen om engler eksisterer eller ikke. Det er uinteressant i det jeg nå vil drøfte. Jeg sikter til det strengt logiske aspektet ved å komme trekkende med engler, eller et hvilket som helst annet magisk eller overtroisk konsept, som forklaring når en ulykke ikke ender i sitt mest tragiske utfall.

Ensomt forelsket

Det er litt latterlig
det hele
at det skulle gjøre
mer vondt
å finne kjærligheten
enn å miste den

Et dikt jeg skrev 5. september 2009. Publisert på dikt.no.

ACNO – nok en pimpet studie

Som en som i sine yngre dager slet veldig med kviser, er jeg alltid nysgjerrig når jeg ser mirakelkurer for denne lidelsen. Ja, for det å slite med massive kviseutbrudd i sin mest sårbare alder, er en forferdelig lidelse, og det har formet min personlighet mer enn kanskje noe annet i livet mitt.

På VG Nett i dag så jeg følgende svære annonse midt på forsiden:

Som den skeptiker jeg er tar jeg ikke slike påstander for god fisk uten å ha sjekket nøyere, og her er noen kjappe kommentarer omkring dette produktet.

Vidundermiddelet lanseres i Norge av selskapet Natura Lab under navnet ACNO, og den aktive ingredients er det patenterte stoffet Praventin. Dette er i praksis stoffet lactoferrin markedsført under et annet patentert navn.

Lactoferrin er et naturlig protein i menneskekroppen. Det har antibakterielle egenskaper, og man finner det bl.a. i melk, tårer og spytt. Den høyeste konsentrasjonen av lactoferrin finner man i råmelk. Proteinet er en viktig del av det menneskelige immunforsvar, og redusert mengde lactoferrin er bl.a. en årsak til cystisk fibrose ettersom proteinet er med på å hindre bakterier i å danne slim i lungene.

Maya 2010

Jeg har tidligere lagt ut noen bilder av min datter Maya, men nå er det lenge siden sist, så jeg syntes det var på tide med en liten oppdatering. Hun fylte 3 år i januar, så hun begynner å bli en skikkelig stor jente! :-)

Først noen bilder fra en togtur hvor hun koste seg med å krype gjennom tunnellen i barneavdelingen på toget:

Så en liten collage med bilder tatt i 2010:

Til slutt et sjeldent bilde av familien samlet, tatt på Mayas bursdag som vi feiret hos Eirin:

Hun er verdens fineste lille jente, ikke sant? <3

Til minne om Granny

Min engelske bestemor, Mary Hovenden, eller “Granny” som hun alltid har vært for meg, døde i morges, 94 år gammel, på et sykehjem i Skotland hvor hun bodde de siste årene av sitt liv.

Nå sitter jeg på kontoret og feller noen tårer mens jeg minnes henne. Hun var en fantastisk kvinne, og selv om avstanden har gjort at jeg bare så henne en sjelden gang, har jeg alltid følt meg merkverdig knyttet til henne. På tross av generasjons- og kulturforskjeller tror jeg det er veldig mye av Granny i meg.

Jeg har ikke så mye å si annet enn at jeg vil henvise lesere til et dikt hun skrev til min datter Maya i april 2007, da Maya var 3 mndr gammel. Les det. Det er nydelig, og jeg er glad Maya får ha det som et minne fra sin oldemor som hun bare fikk møte en gang. Ja, selv om Granny i diktet ikke trodde hun ville få se Maya, så besøkte vi henne i november 2007.

På bildet ser dere en ung Mary oppkledd til et teaterstykke med sine tre døtre rundt seg. Min mor, Kate, står nærmest kamera til venstre. Bildet sto på trykk i en engelsk avis, og ut fra alderen til min mor å dømme må det har vært rundt 1960 en gang.

Jeg – en filmstjerne!

Se filmen i full størrelse.

Don’t Give Up

En nyttårshilsen til en veldig spesiell jente…

Bekjennelse fra en stygg andunge

I fjor sommer (august 2008) hadde jeg et ekstra festivalpass til Øyafestivalen som jeg ville gi bort, så jeg annonserte på Underskog at den jenta som var flinkest til å smiske ville få billetten. Jeg kåret fort en vinner, og avtalte at jeg skulle møte henne i bakgården på et utested i Oslo for å gi henne festivalpasset.

Da jeg ankom kikket jeg meg rundt i folkemengden, og der stod hun, en av de vakreste skapninger jeg noensinne har sett. Hun hadde kunstig farget metallisk dyprødt langt hår, et modellpent ansikt, høy og slank og med en alternativ klesstil jeg elsker. Jeg gikk bort til henne, sa hvem jeg var og ga henne billetten. Hun takket og spurte om jeg skulle se bandet som skulle spille på en liten scene i bakgården, og jeg sa at joda, det kunne sikkert være interessant. Som takk for billetten sa hun at hun i det minste ville spandere en øl på meg, noe jeg takket ja til (selv om jeg egentlig sjelden drikker øl), og fulgte etter henne til bardisken. Da jeg fikk ølen av henne snudde jeg meg og gikk frem mot scenen for å se bandet. Og for å slippe henne fri.

The Known Universe

En nydelig video:

The Known Universe takes viewers from the Himalayas through our atmosphere and the inky black of space to the afterglow of the Big Bang. Every star, planet, and quasar seen in the film is possible because of the world’s most complete four-dimensional map of the universe, the Digital Universe Atlas that is maintained and updated by astrophysicists at the American Museum of Natural History. The new film, created by the Museum, is part of an exhibition, Visions of the Cosmos: From the Milky Ocean to an Evolving Universe, at the Rubin Museum of Art in Manhattan through May 2010.

Se den i fullskjermsivsning, og gjerne i HD, for best opplevelse.

Ny straffelov: Akseptabel vold innvilges lavere straff!

I sommer skrev jeg en bloggpost som skapte en del reaksjoner, se Loven er ikke lik for alle – fjern rasismeparagrafen!. Et av poengene i bloggposten var at Knut Storberget gikk ut og varslet en endring i Straffeloven som ville medføre at hatvold i fremtiden skulle straffes hardere enn annen type vold. Vanlig vold. Den type vold som ikke gjør fullt så vondt som den volden man opplever hvis man er homofil og dermed litt sartere enn andre.

Argumentasjonen bak denne lovendringen er at det skal bidra til å beskytte spesielt utsatte grupper mot hatmotivert vold. Så hvis noen banker meg opp fordi de hater meg som person, så skal det straffes litt mindre enn om de banket meg opp fordi de trodde jeg var homofil. Forstå det den som kan. Som offer ville jeg føle det som en krenkelse.

Tidligere forskning tydet på at unge norske homofile og lesbiske var spesielt utsatt for vold, og for et par år siden ble dette slått stort opp i mange aviser. Se f.eks. Aftenposten, Dagsavisen og Nettavisen. Nå kritiseres denne undersøkelsen for metodiske svakheter, og en ny og bedre undersøkelse viser at homofile og lesbiske ungdommer slettes ikke er mer utsatt for grov vold enn andre ungdommer (les rapporten her (pdf)).